Veikimorener i Norrbotten, Nord-Sverige – dødislandskap og morenebelter fra siste istid. Geomorfologisk tilnærming og GPR-profilanalyse av veikimorener innen den nordligste buen av veikimorenebeltet – Lainiobuen
Permanent link
https://hdl.handle.net/10037/20578Date
2020-12-30Type
Master thesisMastergradsoppgave
Author
Karlsen, Amanda KatrineAbstract
Skandinavias glasiasjonshistorie er enda ikke kontinuerlig sammensatt for weichselistiden. I forhold til det fennoskandiske isskjoldet har nye studier avdekket alternative geokronologiske tolkninger for tidlig og midt weichsel i Nord-Sverige. Veikimorenelandskapet ble dannet over en stadial-interstadial syklus korrelert til tidlig weichsel av Lagerbäck (1988). Dette motstrides av moderne vitenskapelige dateringsmetoder som indikerer midt weichsel alder.
I utvidet skala utgjør veikimorener to parallelle sett med morenebelter i terrenget hvor den nordligste tungen eller buen av det østlige morenebeltet er navngitt Lainiobuen. Veikimorener tilhørende Lainiobuen ble i denne oppgaven sett på fra et nytt lys ved geomorfologisk tilnærming støttet med feltarbeid og GPR-profilanalyser. Hovedmålet var å bevise eller motbevise teorien fra Lagerbäck (1988) om supraglasial dannelse.
Teoretisk forarbeid basert på glasiasjonshistorie, tidligere studier og dannelsesprosesser ble gjennomført for å få oversikt over mulige relasjoner til veikimorener. Feltobservasjoner fra oktober 2019 styrker kartleggingen gjort i ArcGIS Pro og GPR-profilanalyser. Datasett fra Lantmäteriet og SGU ble implementert i kartleggingen, og GPR-profiler originalt fra et feltarbeid utført i 2012 ble tildelt av Helena Alexanderson.
Flere generasjoner av inaktive elveleier i kartbildet formidlet et landskap påvirket av glasifluvial drenering. Begge hovedelementene relatert til veikimorener, platåer og kantrygger, er stedvis påvirket av glasifluvial erosjon. Kantryggbrudd forekommer regelmessig og ble assosiert med inaktive elveleier. Forekomst av ekstra kantryggsett er relatert til en to stegs nedsmeltningsprosess, men i noen tilfeller er det antydet fluviale tilknytninger. Platåkomplekser ble definert som sammensatte ellipsoideformer med areal større enn 0,34 km2, og dannet i sammenheng med fusjonering og utvidelse av isvegginnsjøer langs supraglasiale ismarginale sprekkesystemer. Platåer ble antatt å ikke ha en generell orienteringstrend. Glasilakustrin kollaps ble påvist ved Raakejärvet-veikimorenen og relatert til østlig isoverflategradient. GPR-profilet av Heinävumanjärvi-veikimorenen antydet en intern oppbygging av veikimorener lik forslaget til Lagerbäck (1988). Sammenfallende orienteringstrend av Lainiobuen og tidlig weichsel landformer ble tolket som et resultat av gjentakende isstrømning langs Torneälv-dalen, og fastslår dermed ikke tidlig weichsel alder av veikimorener som antatt av Lagerbäck (1988). Fra et geomorfologisk perspektiv ble Lagerbäck (1988) sin supraglasiale teori om isvegginnsjøer dannet i et dødislandskap forårsaket av en passiv ismargin støttet, men ikke antakelsen om tidlig weichsel alder.
Description
Video about the field work at https://vimeo.com/495735567/e0c4e93871.
Publisher
UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of Norway
Metadata
Show full item recordCollections
Copyright 2020 The Author(s)
The following license file are associated with this item: