Modernitet og modernitetskritikk i Emils Durkheims sosiologi

Abstract

Durkheims forhold til det moderne er preget av ambivalens. Han er kollektivist/holist når det gjelder sosiologiske forklaringer. Samfunnet er en egen realitet og en kraft som påvirker individenes tankeliv, følelser og motiver, om enn ikke i alle detaljer. Men selv om han er metodologisk kollektivist, er det ikke nødvendigvis slik at han også er kollektivist når det gjelder politiske og moralske dimensjoner. I hans tidlige arbeider var han en uforbeholden kritiker av individualisme, men senere endrer han analysen og begrepsbruken. Han utvikler og forsvarer en idé om «moralsk individualisme» og taler om en historisk ny «individkult» som kan være et normativt og sosialt operativt grunnlag for en moderne samfunnsorden – en orden som gir grunnlag for individuell frihet og selvrealisering og samtidig fremmer hensyn til fellesskap og solidaritet. Han trekker også politisk-praktiske implikasjoner av sine analyser og inkluderer elementer fra en liberal tradisjon (f.eks. forsvar for demokrati og menneskerettigheter) og en sosialistisk/syndikalistisk tradisjon (f.eks. forslag om profesjonsgrupper og nasjonale korporasjoner som kan bidra til å regulere økonomien og fremme solidaritet).

Is Durkheim conservative critic of central tendencies in modern society? His concern about and critique of individualism, weakening of social bonds and anomie resemble traditional conservative reactions to modernity. There is a basic collectivist tone in his sociology. Durkheim seems to appear as a relentless opponent to any kind of liberal (and liberalist) culture and social order based on individualism. However, this picture is too one-sided. His conception of modernity is marked by ambivalence. Durkheim is undoubtedly a collectivist/holist when it comes to sociological explanations. Society constitutes a reality and a force of its own over and above individual actors. It influences thoughts, emotions and actions – if not in every detail. In his early works, Durkheim was a relentless critic of individualism. Later on changed his conceptions in important ways. It is no longer individualism as such but some one-sided and widespread conceptions of it against which he directs his critique. He develops a new concept of individualism that does not amount to pure egoism. He constructs concepts of «moral individualism» and a new «cult of the individual». This will be an order in which individual freedom and self-realization can be combined with concern for common values and a general solidarity. Durkheim also drew political-practical implications of his analysis. He tried to combine elements of a liberal tradition (i.e. defense of human rights and democracy) and a socialist/syndicalist tradition (i.e. proposals of professional groups and national corporations that can contribute to regulating the economy, reducing anomie and furthering solidarity).