Hofstedes kulturelle dimensjoner og pragmatisk nytteverdi: svakheter og styrker ved hans teoretiske modell Et litteraturstudie om Hofstedes modell og relaterte problemstillinger knyttet til multinasjonalt management

Abstract

Denne oppgaven handler om Hofstedes kulturelle dimensjoner og dens validitet i dag, sammen med relatert problematikk ved multinasjonal managementspraksis. Problemstillingene er «1. Har Hofstedes teori og modell om kulturelle dimensjoner en pragmatisk validitet i dag; og har den styrket eller tapt sin relevans? 2. Og hva finnes det av vitenskapelig innvendinger og kritikk av denne teorien? Og hvilken av disse kan være relevante for å skape nye perspektiver rundt krysskulturelle teorier, med det mål om å oppnå disse teorienes praktiske hensikt ved organisasjonsfag og management?» Her vil jeg skrive om de metodologiske innvendingene som har vært rettet mot Hofstedes teorimodell, samtidig som jeg også belyser andre problemer som er relatert til en kontekst der organisasjonsmedlemmer har ulike landstilhørigheter som da kan sette andre krav til ledelse og management i form av bedre forståelse av de ulike nasjonalkulturers trekk og verdier. Oppgaven er problematiserende, dvs. at jeg søker ikke etter klare svar, men i stedet bevisstgjøre og se på andre indirekte faktorer som kan spille inn i denne konteksten. Kommunikasjon og språk blir også satt i perspektiv med det mål å se på hittil ukjente perspektiv, med hvilken innvirkning fremmedspråk kan skape på beslutninger og forskningsmetoder. Jeg har valgt litteraturstudie siden jeg ønsket å se nærmere på den forskningslitteraturen som handler om Hofstedes teorimodell, og samtidig skape større innsikt på multinasjonalt management. Funnene er delt i to, der den første delen dreier seg om reliabilitet og validitet ved teorimodellen, som viser at det finnes klare svakheter angående konstruksjonsvaliditet, men at teorimodellen kan være et godt utgangspunkt til å utvikle og forske videre på ulike nasjonalkulturers betydning for det organisasjonsfaglige. Den andre delen handler om fremmedspråk og en ubevisste effekt som oppstår ved fremmedspråklig kommunikasjon. Denne delen viser relativt nytt fenomen, som har en meget universell betydning. Funnene tyder på at det finnes en klar effekt, men det er foreløpig vanskelig å kunne gi konkrete detaljer rundt disse endringene. Alle funnene som er gjort håper jeg vil skape større innsikt i ulike problemer og utfordringer knyttet til multinasjonalt management, der jeg argumentere for å forske videre på disse temaene for da å kunne lage et bedre grunnlag for en bedre managementspraksis.