dc.contributor.advisor | Wang, Catharina Elisabeth Arfwedson | |
dc.contributor.author | Rui, Embla Susann Degn | |
dc.date.accessioned | 2021-04-29T16:49:41Z | |
dc.date.available | 2021-04-29T16:49:41Z | |
dc.date.issued | 2020-12-15 | en |
dc.description.abstract | Bakgrunn: Munchausen syndrom by proxy beskriver en lidelse der en forelder utsetter barnet sitt for flere unødvendige, skadelige og potensielt dødelige medisinske prosedyrer ved å falsifisere, produsere eller lyve om medisinske symptomer. Helsepersonell blir ufrivillig og ubevisst bidragsytere til mishandlingen i form av unødvendige utredninger og behandlinger.
Formål: Hensikten med studien er å kartlegge hvilke reaksjoner helsepersonell har under og i etterkant av tilfeller med mistenkt eller påvist Munchausen syndrom by proxy. Dette er viktig slik at helseforetak kan utforme tiltak spesifikt rettet mot helsepersonell for å hjelpe dem til å håndtere tanker og følelser i ettertid på en effektiv måte. Dette kan igjen gjøre helsepersonell bedre i stand til å håndtere slike saker i fremtiden, slik at en profesjonell holdning opprettholdes og barnet forblir i fokus.
Metode: Dette er en systematisk litteraturoversikt. Litteratursøket inkluderte alle artikler om Munchausen syndrom by proxy som var publisert frem til 7. oktober 2020, og ble gjennomført i SCOPUS sine databaser samt på GoogleScholar. Referanselistene i relevante artikler ble gjennomgått. Nøkkelordene var «münchausen by proxy»; «munchausen by proxy»; «medical child abuse»; «fabricated illness»; «factit»; «induced illness»; «illness falsification». Totalt ble det funnet 23 relevante artikler.
Resultater: Resultatene blir rapportert kategorisk. De vanligste reaksjonene var sinne, konflikt, splittelse og mistro, men flere andre reaksjoner ble også dokumentert.
Konklusjon: Helsepersonell opplever ofte sterke reaksjoner knyttet til MSBP-saker. Konflikt mellom rollen som omsorgsgiver og rollen som observatør blir for mange vanskelig. På mange måter blir helsepersonell, i tillegg til det utsatte barnet, også offer for mishandling i form av at de blir utnyttet og manipulert til å uvitende bidra til barnemishandling. Det er vanskelig å trekke klare konklusjoner basert på dette datautvalget, da det er snevert. Det er behov for mer forskning på feltet, slik at både helsepersonell, det utsatte barnet og mishandleren blir ivaretatt på en tilstrekkelig måte. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/21100 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | no |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en |
dc.rights.holder | Copyright 2020 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | PSY-2901 | |
dc.subject | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Psykologi: 260 | en_US |
dc.subject | VDP::Social science: 200::Psychology: 260 | en_US |
dc.title | Munchausen Syndrom By Proxy: Helsepersonells reaksjoner | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | no |
dc.type | Master thesis | en |