Tilknytningsteori som forklaringsmodell for barn og unges overgrepsatferd. En eksplorerende kunnskapsoppsummering

Abstract

Formålet med denne oppgaven er å bevisstgjøre og løfte opp et tema som snakkes for lite om. Omtrent en tredel av overgrep mot barn og unge begås av andre barn og unge, og trenden ser ut til å være økende. Dette er viktig å se i sammenheng med at vi lever i en tidsalder hvor mye av barn og ungdoms sosiale liv skjer på digitale plattformer, der det er enkelt å krenke andre. Ofte er barna og ungdommene ikke klar over at krenkelsene de utfører er straffbare handlinger. Litteraturen viser at mange av barna og ungdommene med skadelig seksuell atferd, og som begår seksuelle overgrep, har omfattende hjelpebehov. De utgjør en heterogen gruppe med komplekse og alvorlige vansker, og kommer ofte fra dysfunksjonelle oppvekstvillkår samt familieklima preget av omsorgssvikt, vold eller overgrep. Selv har de som gruppe ulike psykiske lidelser, kognitive og sosiale vansker. Ved å se overgrepsatferden i lys av tilknytningsteori og tidlig samspill med omsorgspersoner, får vi tilgang på vanskene disse barna og ungdommene har i relasjonene med andre (utviklingstraumer). Deriblant manglende sosiale kompetanse, vansker med emosjonsregulering, samt bruk av makt i intime situasjoner, da de oppleves som utrygg. Det trygge for mange av disse barna basert på deres tidlige opplevelser, kan være sammenfallende med utrygghet, lav selvfølelse og skepsis til andres intensjoner. Det må utvikles adekvate og effektive intervensjoner for å forebygge og behandle overgrepsatferden. Dette sammen med kompetansehevning og fortsatt bevisstgjøring av problematikken må implementeres på systemnivå.