Sammendrag
I denne teksten vil jeg innledningsvis vise hva som kjennetegner dokumentarromanen som sjanger, og samtidig illustrere den utviklinga innen dokumentarismen som har funnet sted siden 1960-tallet. Deretter nærleser jeg Edvard Hoems roman Jordmor på jorda. Huset under Blåhammaren i en tekstimmanent analyse, med særlig fokus på karakterutvikling og reisemotivet. I siste del bruker jeg både fakta- og fiksjonslitteratur i en lesning der Hoems roman som et synliggjøringsprosjekt er det sentrale temaet.