Hverdagslivsperspektiv i barnevernet? En kvalitativ studie av mødres erfarte hverdagsliv

Abstract

Avhandlingens formål er å undersøke hvordan foreldre i barnevernet med kompleks problematikk erfarer sitt hverdagsliv. Mye tyder på at det i senere tid har oppstått et politisk og faglig spenningsfelt i barnevernet med mer vekt på risikoperspektivet for å ivareta barnets beste, fremfor et velferdsorientert fokus på hva som kan støtte og fremme stabilitet i familien. Det er få studier innen barnevernsforskning som har vært opptatt av hverdagslivet til familiene i barnevernet. Dette aktualiserer spørsmål om barnevernstjenesten har tilstrekkelig tilgang til den kunnskapen de trenger for å kunne gi riktig type hjelp til barna og deres familier. Et utvidet kunnskapsgrunnlag omkring hvordan hverdagen til familier i barnevernet erfares, vil kunne ha betydning for hvordan sosialt arbeid bør innrettes for å møte vår tids sosiale problem. Forskningsspørsmål for undersøkelsen er: Hvordan erfarer mødre i barnevernet med kompleks problematikk sitt hverdagsliv, og hvordan kan erfaringene forstås i et hverdagslivsperspektiv? Forskningen er inspirert av en fenomenologisk hermeneutisk tilnærming, som sammen med hverdagslivsperspektivet har vært grunnleggende for utforming og metodisk gjennomføring av studien. Undersøkelsen baseres på et informantgrunnlag av fem mødre med tjenester fra barnevernet. Mødrene ble først telefonintervjuet daglig i inntil en uke, og avslutningsvis intervjuet personlig en gang. Datagrunnlaget består av tilsammen 22 telefonintervju og 5 personlige intervju. Studiens funn viser at mødrenes behov for økt kompensatorisk hjelp i hverdagen ikke dekkes av barnevernets strukturerte tiltak. Hverdagslivsperspektivets kontekstualisering av mødrenes belastninger og behov impliserer noe mer enn fokus på risiko. For å oppnå tilstrekkelige helhetlige perspektiver og tilnærminger til familienes komplekse utfordringer i hverdagslivet, er denne studiens konklusjon at hverdagslivsperspektivet kontekstualiserer familienes reelle hjelpebehov i større grad enn risikoperspektivet gjør. Funnene kan bidra til ytterligere kunnskap om generelle trekk ved hverdagslivet til familier med komplekse problemer i barnevernet. Studien gir grunnlag for ytterligere forskning og utforsking av hverdagslivet som empirisk arena og sensitiverende begrep, for å oppnå utvidet kunnskap og kontekstuell forståelse av barneverns familiers belastninger og behov.

The purpose of the dissertation is to investigate how parents with complex problems who receive services from the child welfare service experience their everyday life. There are many indications that there has recently been a political and professional field of tension in child welfare with more emphasis on the risk perspective to look after the child's best interests, rather than a welfare-oriented focus on what can support and promote stability in the family. There are few studies in child welfare research, which have been concerned with the everyday life of families in child welfare. This raises questions whether child welfare services are sufficiently knowledgeable to determine suitable help for the children and their families. Increased knowledge on how the everyday life of families in child welfare care is experienced, could prove to be important for the development of social work, to better meet the social problems of our time. Thus, the research questions for this study are: How do mothers in child welfare experience their everyday life with complex problems, and how can the experiences be understood in an everyday life perspective? This research is inspired by a phenomenological hermeneutic approach, which together with the everyday life perspective has been fundamental for the design and methodological implementation of the study. The survey is based on five informants, which are mothers who receive services from child welfare services. First, the mothers were interviewed daily for up to one week, and finally one in-depth interview was conducted in person. The database consists of a total of 22 telephone interviews and 5 personal in-depth interviews.

The study's findings show that mothers' need for increased compensatory help in everyday life is not covered by the child welfare service's structured measures, which have a greater focus on individual change measures. The empirical findings from this survey indicate that child welfare services to a certain extent are indeed welfare-oriented, but that the risk perspective dominates the approaches and measures offered to the families, and their problems. The everyday life perspective's contextualization of mothers' burdens and needs implies something more than a focus on risk. In order to obtain sufficiently holistic perspectives and approaches to the families' complex challenges in their everyday life, this study concludes that the everyday life perspective contextualizes the families' real need for help to a greater extent than the risk perspective does. The findings of this study can contribute to gain further knowledge about general features of everyday life of families with complex problems in child welfare. This study provides a basis for further research and exploration of everyday life as an empirical arena and sensitizing concept, in order to gain increased knowledge and contextual understanding of the child welfare families' burdens and needs.