Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorFolkenborg, Håkon Rune
dc.contributor.authorAntonsen, Villiam
dc.date.accessioned2021-06-29T18:52:18Z
dc.date.available2021-06-29T18:52:18Z
dc.date.issued2021-05-12
dc.description.abstractDenne masteroppgaven i samfunnsfagdidaktikk har tatt utgangspunkt i problemstillingen: Hvordan har innholdsforståelsen av kritisk tenkning utviklet seg i samfunnsfaglige læreplaner, og hvilken funksjon og posisjon har begrepet hatt i samfunnsvitenskapelige læreplaner på ungdomstrinnet? Formålet med studien har vært å undersøke hvordan kritisk tenkning kommer frem i læreplanenes generelle/overordnete del og i den fagspesifikke delen på ungdomstrinnet fra og med Mønsterplanen (1974) til og med Kunnskapsløftet (2020). Videre har jeg brukt metoden dokumentanalyse for å undersøke utviklingen av innhold, funksjon og posisjon til kritisk tenkning i læreplanene. Funnene fra analysen indikerer at læreplanene fra og med 1974 til 2020 har inneholdt elementer av innholdsforståelsen i kritisk tenkning med beslektede begreper. Dernest fikk kritisk tenkning en tydelig posisjon da selve begrepet ble introdusert for første gang i L97, og har frem til LK06 vært en sentral elevkompetanse i opplæringen. I LK20 er kritisk tenkning blitt del av opplæringens verdigrunnlag, en sentral ferdighet i samfunnsfag og spesifisert som en kjernekompetanse i opplæringen. Videre har funksjonen til kritisk tenkning fra M74 til LK20 endret seg i takt med endringer i samfunnet, som teknologiutvikling, økt globalisering og voksende informasjonsflom. Oppsummert vil jeg konkludere med at kritisk tenkning har blitt sterkere vektlagt i læreplanene gjennom de siste 40 årene. Hver enkelt læreplan bruker ulike elementer i en videre forståelse av kritisk tenkning. Det er for eksempel kritisk holdning, kritisk vurderende, kildekritikk, refleksjon og kritisk sans. Disse beslektede begrepene kan ses i lys av Facione (1990), Ennis (1993), Moon (2008) og Dewey (2018) forståelse av kritisk tenkning. Der legger de vekt på at elevene selv skal være aktive i prosessen for å oppøve evnen til kritisk tenkning. Videre blir blant annet vitenskapelig arbeidsmetode, «utforskeren» og grunnleggende ferdigheter faktorer for å fremme kritisk tenkning hos elevene. Det ved at begrepene legger vekt på nysgjerrighet, metoder for å vurdere og analysere kunnskap, og at eleven må være bevisst på å være kritisk reflekterende i samfunnsfagundervisningen. I tillegg til at samfunnsfaglige læreplanene er speilbilder på elementer ved samfunnsutviklingen og utfordringene knyttet til kritisk tenkning som følger av disse samfunnsendringene.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/21621
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2021 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDLRU-3905
dc.subjectHumanioraen_US
dc.subjectSamfunnsfagdidaktikken_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Education: 280en_US
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280en_US
dc.titleKritisk tenkning i læreplanen fra 1974 til og med 2020en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)