Henrik Ibsen i et lærebokperspektiv - En komparativ lærebokanalyse av lærebøker i norsk på videregående skole
Permanent link
https://hdl.handle.net/10037/22233Date
2021-05-21Type
MastergradsoppgaveMaster thesis
Author
Karlsen, Andreas BræckAbstract
For en elev på vg-3 kan det være vanskelig å finne det essensielle på forfatterskapet til Henrik Ibsen. Hva har lærebøker formidlet om den store forfatteren? Dette er en komparativ lærebokanalyse med utgangspunkt framstilling av Henrik Ibsen i videregående skole. Studien tar utgangspunkt i fire lærebøker gjennom historien. Lærebøkene er Norsk litteraturhistorie for gymnasiet (1925), Norsk litteraturhistorie for gymnaset (1972), Ord i tid 1 og 2 (1982) og Grip teksten (2016). Funnene viser at framstillingen av Ibsen barndom er en stabil tendens. På 1970-tallet får skolene nye læreplaner som reduserer omfanget av forfatterportrettet av Ibsen. Dette kan betraktes som et «systemskifte». Norskfaget får et utvidet tekstbegrepet der tekstinterne og teksteksterne tolkninger er i sentrum i undervisningen. Utviklingen av læreplanene fremover viser at litteraturhistorien og Ibsen blir gradvis nedtonet frem til i dag. Studien viser likevel at Ibsen og lærebøker har en stabil plass i skolen. Kvinnekampen på 1960-70-tallet er en annen tendens som påvirker framstillingen av Ibsen. Forfatteren blir en forkjemper for kvinnenes posisjon i samfunnet. Analysen viser at denne tendens er stabil også i dag. Det blir et større fokus på kritiske samfunnskuespill i dag Lærebøker fremhever få verk, i motsetning til tidligere lærebøker. Analysen av fagfornyelsen viser at det er opp til lærere å bruke Ibsen i undervisning, på grunn av åpne kompetansemål. Henrik Ibsen i norskfaget er ikke truet av den grunn. Lærebøker fortsetter å fremheve forfatteren, og studier viser at lærere bruker fortsatt lærebøker i undervisning. Dermed vil Ibsen fortsatt være en viktig faktor i litteraturundervisning. Norskfaget er i en overgangsfase fra papir til en digitalisert tekstkultur. I fremtiden må Ibsen finne sin plass i den digitaliserte verden, samtidig som det kan diskuteres om kultur siden av norskfaget har behov for mer støtte.
Publisher
UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of Norway
Metadata
Show full item recordCollections
Copyright 2021 The Author(s)
The following license file are associated with this item: