Henrik Ibsen i et lærebokperspektiv - En komparativ lærebokanalyse av lærebøker i norsk på videregående skole

Abstract

For en elev på vg-3 kan det være vanskelig å finne det essensielle på forfatterskapet til Henrik Ibsen. Hva har lærebøker formidlet om den store forfatteren? Dette er en komparativ lærebokanalyse med utgangspunkt framstilling av Henrik Ibsen i videregående skole. Studien tar utgangspunkt i fire lærebøker gjennom historien. Lærebøkene er Norsk litteraturhistorie for gymnasiet (1925), Norsk litteraturhistorie for gymnaset (1972), Ord i tid 1 og 2 (1982) og Grip teksten (2016). Funnene viser at framstillingen av Ibsen barndom er en stabil tendens. På 1970-tallet får skolene nye læreplaner som reduserer omfanget av forfatterportrettet av Ibsen. Dette kan betraktes som et «systemskifte». Norskfaget får et utvidet tekstbegrepet der tekstinterne og teksteksterne tolkninger er i sentrum i undervisningen. Utviklingen av læreplanene fremover viser at litteraturhistorien og Ibsen blir gradvis nedtonet frem til i dag. Studien viser likevel at Ibsen og lærebøker har en stabil plass i skolen. Kvinnekampen på 1960-70-tallet er en annen tendens som påvirker framstillingen av Ibsen. Forfatteren blir en forkjemper for kvinnenes posisjon i samfunnet. Analysen viser at denne tendens er stabil også i dag. Det blir et større fokus på kritiske samfunnskuespill i dag Lærebøker fremhever få verk, i motsetning til tidligere lærebøker. Analysen av fagfornyelsen viser at det er opp til lærere å bruke Ibsen i undervisning, på grunn av åpne kompetansemål. Henrik Ibsen i norskfaget er ikke truet av den grunn. Lærebøker fortsetter å fremheve forfatteren, og studier viser at lærere bruker fortsatt lærebøker i undervisning. Dermed vil Ibsen fortsatt være en viktig faktor i litteraturundervisning. Norskfaget er i en overgangsfase fra papir til en digitalisert tekstkultur. I fremtiden må Ibsen finne sin plass i den digitaliserte verden, samtidig som det kan diskuteres om kultur siden av norskfaget har behov for mer støtte.