Mekaniseringen av Brigade Nord

Abstract

Mekaniseringen av Brigade Nord er opprinnelig et resultat av Prop. 2S Videreutviklingen av Hæren og Heimevernet – Landmaktproposisjon (Forsvarsdepartementet, 2017), hvor Brigade Nord skulle utvikles, og 2. bataljon mekaniseres. Den gang var det tiltenkt at 2. bataljon skulle være en mobiliseringsavdeling, hvor personellet som tjenestegjør i avdelingen skulle kalles inn ved behov. I NATOs strukturmål stilles det krav til at Norge har en brigade med fire mekaniserte kampavdelinger. Det er dette strukturmålet Forsvaret nå jobber mot å nå i denne langtidsplanen for Forsvaret frem mot 2030. Det ble derfor valgt i 2020 å iverksette mekaniseringen av Brigade Nord, selv om vedtaket ikke var fattet politisk, og derav heller ikke tildelt ressurser til prosessen. Mekaniseringen er dermed et resultat av at Hæren posisjonerer seg for fremtidig vekst, med en økning fra to til fire mekaniserte manøverbataljoner frem mot 2030.

Studien har sett på hvilke kjennetegn som fremmer eller hemmer implementeringsprosessen av mekaniseringen i Brigade Nord og 2. bataljon. Oppgaven har hatt et utvalg intervjuobjekter som har utgjort deler av datagrunnlaget for å svare ut problemstillingen. Studien avslutter med en anbefaling på hvordan implementeringsprosessen videre kan utvikles, ved at kjennetegnene er tilegnet konkrete tiltak.

Funnene i studien viser til at personellet i 2. bataljon er positive til endringen, og at de jobber hardt for å lykkes, med få ressurser. Videre peker funnene på forhold som både hemmer og fremmer mekaniseringen. Disse forholdene kan eksempelvis være kompetansestyring, kommunikasjon, erfaringssystematisering, oppfølging og ledelse, og andre endringer som pågår samtidig og påvirker mekaniseringen av Brigade Nord.

Det som kan fremme mekaniseringen er forståelsen av hensikten, oppfølgingen av materiell, endringsvilligheten i organisasjonen og hvordan endringen er mottatt og operasjonalisert i 2. bataljon. Funnene viser at forhold som kan hemme mekaniseringen er prosessens lave grad av betydning i Brigade Nord og Hæren, sammensatte endringer, lav grad av oppfølging, ingen erfaringssystematisering, og mangel på «top-down»-ledelse. Studien retter i særdeleshet anbefalinger til forholdene som kan hemme prosessen.