Å stå alene: Pedagogisk arbeid med barnehagebarn i fosterhjem

Abstract

Tittel: Å stå alene: Pedagogisk arbeid med barnehagebarn i fosterhjem. Bakgrunn og formål: Barn i fosterhjem kan ha en risiko for en svakere sosial- emosjonell fungering på grunn av omsorgssvikt. Ved 8 årsalder viser barn som ble plassert før 2-3 årsalder mer utagerende og innadvendt atferd. Det er også en risiko for svakere allsidig utvikling. Barnehagen er en arena for tidlig innsats, og det viktig at profesjonsutøvere i barnehagen har tilstrekkelig kompetanse. Det må i tillegg være et velfungerende tverrfaglig samarbeid med barneverntjenesten. I det teoretiske rammeverket presenteres betydning av en reflekterende praksis. Videre belyses barnehagelærerprofesjonen, livslanglæring, prosesskvalitet og tverrfaglig samarbeid. Forskningsspørsmålene er: «Hvordan opplever barnehagelærere sin egen kompetanse i det praktiske arbeidet medbarnehagebarnet?» «Hvordan opplever barnehagelærere sin egen kompetanse i det tverrfaglige samarbeidet med barneverntjenesten?» Metode: Innsamling av datamateriale ble gjort ved bruk av kvalitativ metode. Det er gjennomført seks intervjuer av profesjonsutøvere som har erfaring med barnehagebarn som bor i fosterhjem. Intervjuene har blitt transkribert og analysert. Studien er anonymisert. Resultater: Profesjonsutøvere i barnehagen opplever kompetansemangel i det pedagogiske arbeidet med barnehagebarn i fosterhjem. De opplever i tillegg en avstand mellom barnehagen og barneverntjenesten. Det tverrfaglige samarbeidet med barneverntjenesten er manglende, og helt fraværende for en profesjonsutøver. I tillegg samsvarer barnehagelærerutdanningen for lite med praksisfeltet. Konklusjon: Profesjonsutøvere i barnehagen opplever eller har opplevd å stå alene når barnehagen har barn som bor i fosterhjem. De opplever å stå alene ikke bare i det praktiske arbeidet, men også i det tverrfaglige samarbeidet med barneverntjenesten. Barnehagelærerutdanningen bør styrkes så den samsvarer bedre med praksisfeltet, da manglende profesjonell kompetanse skaper utrygghet i yrkesutøvelsen. Det er behov for mer forskning på barnehagebarn i fosterhjem.

Thesis title: Standing alone: Pedagogical work with kindergarten children in foster care. Background: Children in foster care may be at risk of weakening social and emotional functioning due to neglect. At 8 years of age, children who were placed before the age of 2-3 show more outward and introvert behaviour. There is also a risk of weaker versatile development. The kindergarten is an early intervention arena, and it is important that professional practioners in kindergartens have sufficient competence. There must also be a well-functioning interdisciplinary collaboration with the child welfare service. The theoretical framework presents the importance of a reflective practice. Furthermore, the kindergarten teacher profession, lifelong learning, process quality and interdisciplinary collaborations are highlighted. The research questions are: «How do kindergarten teachers experience their own competence in the practical work of the kindergarten child?» «How do kindergarten teachers experience their own competence in the interdisciplinary collaboration with child welfare services?» Methods: The collection of data material was done using a qualitative method. Six interviews have been conducted by professional practitioners, who have experience with kindergarten children living in foster care. The interviews have been transcribed and analysed. The study has been anonymized. Results: Professional practitioners in kindergartens, experience a lack of competence in the pedagogical work with kindergarten children in foster care. They also experience a distance between the kindergarten and the child welfare service. The interdisciplinary cooperation with the child welfare service is lacking, and completely absent for a professional practitioner. In addition, the kindergarten teacher education corresponds too little with the field of practice. Conclusion: When the kindergarten has children living in foster care, professional practitioners in kindergarten experience or have experienced standing alone. They experience standing alone both in the practical work, but also in the interdisciplinary collaboration with the child welfare service. Early childhood education should be strengthened to better match the field of practice, as a lack of professional competence creates insecurity in professional practice. More research is needed on kindergarten children in foster care.