«Mindre karakterer = mindre press». En kvalitativ studie av norsklæreres erfaringer med nynorskopplæringen i Tromsøskolen, og deres møte med ny vurderingsordning i Kunnskapsløftet 2020

Abstract

I dette masterprosjektet har den overordnede problemstillingen vært å undersøke hvilke erfaringer et utvalg norsklærere har med nynorskopplæringen, og hvordan de imøtekommer ny vurderingsordning i norskfaget, som har blitt iverksatt i forbindelse med Kunnskapsløftet 2020. Videre har formålet med prosjektet vært å undersøke om én samlet karakter i norsk skriftlig på 8. og 9.trinn, kan ha en innflytelse på lærerens undervisning- og vurderingspraksis i norskfaget. Prosjektet har også hatt som hensikt å undersøke hvilken posisjon nynorsk vil få i den nye læreplanen. Undersøkelsen har basert seg på kvalitativ forskningsmetoder, hvor semistrukturerte intervju av et utvalg norsklærere har dannet empirien som undersøkelsen bygger på. Tre forskningsspørsmål har blitt formulert for å svare på den overordnende problemstillingen. Periodisering av undervisningen og senere oppstart med nynorsk kjennetegnet den ene skolen, mens jevnlig nynorskundervisning og tidlig start kjennetegnet den andre skolen. Lærerne la vekt på å finne engasjerende metoder i nynorskundervisningen, spesielt i forbindelse med den grammatiske delen av undervisningen. En av de sentrale utfordringene i nynorskopplæringen, som lærerne rapporterte om, var elevers negative holdninger til nynorsk. Overordnet sett rapporterte lærerne om utfordringer i forbindelse med ny vurderingsordning, men også fordeler. Noen av utfordringene dreide seg om at det var vanskelig å vite hvor mye man skulle vektlegge nynorsk i den den samlede karakteren. En annen utfordring som ble fremstilt, var at karakterene ble lavere når den skriftlige karakteren ble slått sammen til én. Fordelene som ble løftet frem i forbindelse med ny vurderingsordningen, var at man kunne tenke annerledes omkring vurdering. Der man i større grad legger til rette for at elevene får velge hvilken målform de vil bruke når de skriver ulike sjangre. I tillegg kunne endringen bidra med å integrere nynorskopplæringen som en mer naturlig del av norskfaget, samt se norsk skriftlig under ett. En annen faktor som blir fremhevet blant lærerne, er at endringen kan bidra med å redusere vurderingstrykket norskfaget. Undersøkelsen viser at nynorsk, selv med ny vurderingsform, har en sentral plass i norskundervisingen. Samtidig viser intervjuene med lærerne at endringer i lærerplanen har innvirkning på både vurdering- og undervisningspraksis.