Show simple item record

dc.contributor.advisorFolkenborg, Håkon Rune
dc.contributor.authorRyen, Andreas Hyllseth
dc.date.accessioned2021-09-03T21:40:21Z
dc.date.available2021-09-03T21:40:21Z
dc.date.issued2021-05-16
dc.description.abstractSammendrag Demokrati er et vanlig begrep i dagligtalen, og betydningen tas ofte for gitt. Begrepet knyttes ofte til folkestyre, og opprinnelsen er fra det greske demos=folk og kratos=styre. Det kan likevel ligge ulike betydninger i begrepet demokrati som kan si mye om hvordan en stat skal styres. Et begrep nært forbundet med demokrati er medborgerskap. Det viser til at folket, borgerne, skal være med å styre. I et opplæringsperspektiv har læreplan og lærerens syn på demokrati og medborgerskap avgjørende betydning for hvilken forståelse elevene får av disse begrepene. Det er dette jeg skal belyse i denne oppgaven. Det teoretiske utgangspunkt for studien er Goodlads læreplanteori, der jeg tar for meg den formelle læreplan og den oppfattede læreplan. Forståelsen av demokrati er basert på ytterpunktene liberalisme på den ene siden, og kommunitarisme på den andre siden. Mellom disse ytterpunktene finner vi den konkurranseorienterte tradisjonen, den pluralistiske tradisjonen, den deliberative tradisjonen og den deltagerdemokratiske tradisjonen. Forståelsen av medborgerskap spenner fra å se på medborgerskapet som en rettighet til å se på det som en plikt. Studien analyserer læreplaner fra Mønsterplanen 1974 og til dagens læreplan. Den andre kilden til empiri er semi-strukturerte intervju av fire lærere som underviser i samfunnsfag på ungdomskolen. I analysen plasser jeg de ulike læreplanene og empirien fra intervjuene mellom de teoretiske ytterpunktene. Resultatene fra studien viser at både det kommunitaristiske og det liberale synet på demokrati kommer frem i læreplanene. Likevel er tendensen en bevegelse fra et dominerende kommunitaristisk syn med et pliktfokus i Mønsterplanen 1974, til et sterkere rettighetsfokus og liberale tendenser i dagens læreplan. Blant lærerne er det tre av fire som har et liberalt, rettighetsorientert syn på demokrati og medborgerskap. Den siste læreren har et mer kommunitaristisk syn på demokrati, der medborgerens plikter ovenfor felleskapet er vektlagt.  en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/22409
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2021 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDLRU-3905
dc.subjectDemokrati, Medborgerskap, Læreplanen_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Education: 280en_US
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280en_US
dc.titleDemokrati og medborgerskap, et dypdykk i begrepsforståelseen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)