«Det bare passet med det jeg hadde tenkt i hodet …» - En kvalitativ studie om hvordan elever vurderer avsendere i tekster på internett

Abstract

Temaet for denne masteroppgaven er kritisk literacy. Oppgaven svarer på problemstillingen: «Hvordan vurderer ungdomsskoleelever ulike avsendere i tekster på internett?», og tar utgangspunkt i tre forskningsspørsmål: «Hvilke internettkilder velger elevene å basere seg på i en argumenterende tekst om kropp, kroppspress, trening og helse – og hvordan bruker de disse kildene?», «Hvordan beskriver elevene det innledende etoset til kildene – altså hvordan har de på forhånd vurdert avsenderen?» og «Hvordan beskriver elevene det avledede etoset til kildene – altså hvordan har de vurdert teksten?».

For å svare på problemstillingen har vi gjennomført en kvalitativ kasusstudie. Vi startet med å gjennomføre et undervisningsopplegg i en klasse på niende trinn, og ga elevene i oppgave å skrive en argumenterende tekst. Deretter tok vi utgangspunkt i seks av elevtekstene, og har ved hjelp av temaanalytisk tilnærming, undersøkt kildebruken i disse. Vi intervjuet de samme elevene, og analyserte transkriberingene med en fenomenologisk tilnærming, ved hjelp av deskriptiv analyse. Her har vi fokus på elevenes vurdering av innledende og avledet etos. Når det kommer til innledende etos, ser vi på hvordan elevene navigerer seg frem til en kilde, og hvilke strategier de tar i bruk for å vurdere teksten, basert på de oppfatningene elevene har om avsenderen før de velger å bruke den som kilde. I avledet etos ser vi på hvordan elevene vurderer avsenderens troverdighet ut fra innholdet i selve teksten.

Analysen viser at elevene for det meste bruker artikler som kilder. De er mest opptatt av etos- og logosargumentasjon når de vurderer kildens troverdighet, samtidig som de i sin egen tekst bruker mest patosargumentasjon. Når elevene velger en kilde, ser de ut til å benytte en sympatisk lesemåte, og gjør derav få kritiske vurderinger av kilden. Under intervjuene er det tre faktorer som går igjen når de skal begrunne sitt valg av kilder. Dette er lærerens anbefalinger, avsenderens kompetanse og erfaring om temaet, og deres egen doxa, altså personlige oppfatninger av hva som virker sant. Ut fra en av elevenes vektlegging av egen doxa fikk vi masteroppgavens overskrift: «Det bare passet med det jeg hadde tenkt i hodet …». Gjennom studien ser det også ut til at elevene har et manglende metaspråk for å snakke om tekst, og at noen av elevene nedvurderer egen kildebruk. Samlet sett tyder resultatene fra studien på at det er behov for større vektlegging av kritisk literacy i skolen.

Nøkkelord: kritisk literacy, avsender, retorikk, multimodalitet, kildekritikk, norsk, norskdidaktikk