Unges matkunnskap og hvordan det påvirker matvalg

Abstract

Formålet med denne studien er å undersøke hvilke demografiske faktorer som virker inn på unge konsumenters matkunnskap, og hvordan matkunnskapen påvirker matvalg. Det teoretiske rammeverket er basert på teorien til Vidgen og Gallegos (2014) som er en konseptualisering av matkunnskap, og deler begrepet inn i fire domener; kunnskap om planlegging og handling, valg, tilberedning og konsum. Dette sees i sammenheng med matvalg som vurderes basert på atferd og frekvens. De valgte demografiske faktorene er alder, kjønn, utdanning, sivilstatus, bosituasjon og inntekt (Schliemann, Woodside, Geaney, Cardwell McKinley og Perry, 2019). Med bakgrunn i teorien er det utarbeidet en begrepsmodell.

Basert på et behov for breddekunnskap ble det valgt en kvantitativ metode med en hypotetisk-deduktiv tilnærming. Med utgangspunkt i problemstillingen ble det utarbeidet 14 hypoteser som skulle besvares ved hjelp av data fra en spørreundersøkelse. Matkunnskap ble operasjonalisert med 24 variabler basert på forskningen til Begley, Paynter og Dhaliwal (2018), Lahne, Wolfson og Trubek (2017) og Poelman, Dijkstra, Sponselee, Kamphuis, Battjes-Fries, Gillebaart og Seidell (2018). Videre inneholdt matvalg 12 variabler, basert på respondentens frekvens i inntak av ulike råvarer og metoder for konsum. Spørreundersøkelsen ble gjennomført ved hjelp av Nettskjema og distribuert via Facebook og universitetets plattformer inkludert studentmail og canvas. Undersøkelsen utgjør et datasett med 310 respondenter. Videre benyttet vi analyseverktøyet SPSS 27 (Statistical Package for the Social Scientist) til å gjennomføre deskriptive analyser, faktoranalyser, reliabilitetsanalyser, korrelasjonsanalyse, regresjonsanalyser og t-tester. Regresjonsanalysene og t-tester ble gjennomført for å bekrefte eller avkrefte hypotesene, og danne et grunnlag for en modifisert begrepsmodell.

Resultatene som fremkommer i denne studien viser at matkunnskap blir påvirket av de inkluderte demografiske faktorene, men ingen har påvirkning innenfor alle domener for matkunnskap. I tillegg ble det påvist at matkunnskap har effekt på matvalg hvor kunnskap om planlegging og handling, tilberedning og konsum har signifikant positiv effekt på sunne matvalg. Det er også en sammenheng mellom kunnskap om planlegging og handling, og hjemmelaget mat. Funnene viser at matkunnskap kan ha en mer gjennomgripende effekt på matvalg enn det teori tilsier og bør derfor forskers videre på for å kartlegge dens faktiske sammenheng og funksjon med matvalg.