Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorOlsen, Svein Ottar
dc.contributor.authorBottolfs, Andreas Halvorsen
dc.contributor.authorKruse, Marni
dc.date.accessioned2021-09-16T22:04:36Z
dc.date.available2021-09-16T22:04:36Z
dc.date.issued2021-06-07
dc.description.abstractFormålet med denne studien har vært å undersøke hva som påvirker fysisk aktivitet blant voksne. Som underordnet problemstilling har vi også kartlagt mulige endringer etter utbruddet av Covid-19. Situasjonen er slik at kun en av tre nordmenn oppfyller minimumskravet om fysisk aktivitet og forskning har antydet at Covid-19 har ført til en reduksjon i fysisk aktivitet. Dette koster samfunnet mye i form av helsekostnader, og det går på bekostning av befolkningens livskvalitet. Det er derfor vi har valgt denne oppgaven og på bakgrunn av dette har vi valgt følgende problemstilling: “Hva påvirker og forklarer individets fysiske aktivitet og mulige endringer under Covid-19 perioden”. For å belyse denne problemstillingen har vi utviklet en forskningsmodell med utgangspunkt i teorien om planlagt atferd. Teorien er utvidet ved å inkludere personlighetstrekk, selvkontroll og selv-identitet, samt individers evne og vilje til planlegging. Siden trening over tid blir automatisert og styrt av vaner har vi i vår studie også inkludert vanestyrke som et alternativ til den mer bevisste intensjon som alternativ forklaring til aktivitet. Metoden som vi anvendte var kvantitativ og vi benyttet oss av spørreundersøkelse på nett, for innsamling av data. Resultater fra et bekvemmelighetsutvalg på 432 respondenter ble analysert gjennom SPSS og tilleggsprogrammet AMOS. Resultatene fra eksplorerende og bekreftende faktoranalyser viste at de fleste begrepene hadde tilfredsstillende reliabilitet og validitet. Men ikke alle begreper var valide (selvkontroll) og ikke alle begrepene var helt som forventet. For eksempel fikk vi to dimensjoner på holdninger; instrumentelle og affektive. Dette tok vi hensyn til i våre videre påfølgende analyser som ble gjennomført ved at vi testet ulike modeller for relasjoner mellom sentrale begreper vi argumenterte for i en overordnet begrepsmodell i teorikapitlet. Resultatene fra vår studie viste at vane og ubevisste prosesser har mye større forklaringskraft av fysisk atferd enn bevisste prosesser som intensjon. Videre viste resultatene at vane påvirkes av affektiv holdning, atferdskontroll og selv-identitet og at disse sammen kan skape en positiv spiral som kan bidra til mer fysisk aktivitet. Sosiale og personlige normer i liten grad eller ikke har noen signifikant sammenheng med intensjon til fysisk aktivitet. Personlighetstrekkene som ble inkludert viser liten eller ingen sammenheng med holdningsvariablene eller intensjon.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/22573
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2021 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDBED-3902
dc.subjectForbrukeratferden_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Economics: 210::Business: 213en_US
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Økonomi: 210::Bedriftsøkonomi: 213en_US
dc.titleHva påvirker og forklarer individers vaner og fysisk aktivitet: mulige endringer underveis i Covid-19 periodenen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)