Stress hos kjønnscellefri atlantisk laks (Salmo Salar L.) Effekter av transport og sjøvannseksponering på sentrale faktorer i hypothalamus-hypofyse- interrenale (HPI)-aksen

Abstract

Genetisk innblanding fra rømt oppdrettslaks er i dag vurdert av noen som den største trusselen mot ville norske laksestammer. Selv enkelthendelser vil ha en stor risiko for masserømming da en merd kan inneholde opptil 200 000 individ. Samtidig er kjønnsmodning blitt et økende problem særlig knyttet til resirkuleringsanlegg (RAS). Kjønnsmodning bringer med seg en rekke velferdsmessige utfordringer som redusert vekst, immunrespons og osmoregulatorisk kapasitet. Derfor vil en effektiv og velfungerende steriliseringsmetode kunne bidra til å løse flere viktige utfordringer både for miljø, men også for nye og nåværende produksjonsmetoder. Eksisterende steriliseringsmetoder som for eksempel triploidisering krever imidlertid en spesialtilpasset produksjon og resulterer i redusert ytelse hos den sterile fisken. Nye metoder for sterilisering av laks er derfor nødvendig. Gjennom å fjerne kjønnscellelinjen på embryonalstadiet har det blitt utviklet en ny metode for sterilisering av atlantisk laks (Salmo salar). Fjerning av kjønnscellelinjen vil imidlertid kunne påvirke viktige endokrine og fysiologiske mekanismer, og dermed fiskens produksjonsegenskaper. For at en slik steriliseringsmetode skal kunne benyttes i kommersiell sammenheng må en nøye evaluere eventuelle effekter på viktige fysiologiske systemer og prosesser. I akvakultur vil en rekke produksjonsrelaterte hendelser (flytting, sortering, vaksinering, smolt transport, avlusing etc.) kunne resultere i en fysiologisk stressrespons hos fisken. Disse fysiologiske forandringene skjer hyppig i oppdrett hvor svak fisk som oftest dør før produksjonssyklusen er over. I dette forsøket ble laksen holdt ved kontinuerlig lys og varierende temperatur (6-12ºC) fra startfôring 06.03.2017 til 28.08.2018. Smoltifisering ble indusert via en standard protokoll brukt ved HiT. Videre ble en gruppe fisk uten kjønnsceller og en kontrollgruppe med intakte kjønnsceller kjørt gjennom en simulert transport etterfulgt av full sjøvannseksponering i 23 timer. Prøveuttaket ble fordelt over noen dager hvor faktorer som kortisol, osmolalitet, klorid og genuttrykk i HPI-aksen ble undersøkt. Kortisol, osmolalitet og klorid ble målt under alle tre uttakene, mens genuttrykk crf1a og crf1b i hjernen, pomca og pomcb i hypofysen og gr1, gr2, mc2r og 11bhsd2 i hodenyren ble målt pre-stress og post sjøvannseksponering. Resultatene viser med hensyn på plasma kortisol at kjønnscellefri-fisk kanskje presterer enda bedre enn kontrollfisk etter 23 timer på sjøvann. Genuttrykk for steril- og kontrollfisk viser liten til ingen forskjell mellom gruppene, foruten om hannfisken hvor nivåene av crf1a og crf1b er signifikant økt hos kontroll pre-stress og crf1b og 11bhsd2 etter 23 timer med sjøvannseksponering. Resultatene fra dette forsøket viser at det i praksis er små forskjeller i håndtering av stress og sjøvannstoleranse mellom kjønnscellefri og fertil atlantisk laks.