Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorJohnsen, Helge
dc.contributor.authorLillebo, Kent Gøran
dc.date.accessioned2021-09-23T22:11:29Z
dc.date.available2021-09-23T22:11:29Z
dc.date.issued2021-05-17
dc.description.abstractI denne oppgaven er det sett på betydningen av ulike faktorer i vannmiljøet som utløsende årsaker til nefrokalsinose hos norsk oppdrettslaks (Salmo salar). Nefrokalsinose er utfelling av kalkholdig materiale i nyret og en kjent lidelse hos flere fiskearter i oppdrett, inkludert regnbueørret (Oncorhynchus mykiss). Hos laks er nefrokalsinose et relativt nytt fenomen, som ser ut til å øke i omfang. Kunnskapen om lidelsens patogenese og etiologi er imidlertid varierende og til dels mangelfull for laksens vedkommende. Fisk som rammes og overlever den første tiden etter utsett i sjøen ser imidlertid ut til å klare seg godt. Nefrokalsinose er først og fremst et «ferskvannsproblem», men er også observert hos oppdrettslaks i sjøvannsfasen. Høyt innhold av CO2 i driftsvannet, som følge av fiskens metabolisme (og biofilterets metabolisme i RAS-anlegg) har lenge vært ansett som en hovedårsak til lidelsen, men tilførsel av mineraler via fiskefôret og bruk av buffere (spesielt i RAS-anlegg) spiller trolig også en viktig rolle i denne sammenheng. Karbondioksid er svært vannløselig og danner karbonsyre (H2CO3) som i første omgang gir sluttproduktene H+ og HCO3- når det reagerer med vann, og deretter karbonat (CO32-) når vannets pH øker. Denne reaksjonen bidrar til redusert pH i driftsvannet over tid og krever som regel tilsetning av buffer for at pH skal være stabil. Økt konsentrasjon av CO2 påvirker også fiskens syre/base-balanse og kan i kombinasjon med økt innhold av HCO3- og mineraler (spesielt Ca2+) i fiskens plasma skape fysiologiske utfordringer for fiskens nyre, som i neste omgang kan legge til rette for utvikling av nefrokalsinose. Dette skjer trolig ved at pH i urinen endres eller ved at løseligheten av utfellingsproduktene går ned slik at utfelling skjer, eller som en følge av begge forhold. Høye nivå av fosfor, selen og vitamin-C i fiskefôr kan muligens også ha betydning for utvikling av nefrokalsinose hos laks. Det er neppe noen tvil om at en høy grad av nefrokalsinose vil påføre laksen en kronisk stressbelasting, som i seg selv kan forsterke utviklingen av nefrokalsinose. Økt stress kan i neste omgang føre til tertiære stressresponser (i henhold til GAS-konseptet), som i sin ytterste konsekvens kan føre til sykdom og død. Høy grad av nefrokalsinose må derfor betraktes som et velferdsproblem for fisken.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/22661
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2021 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDFSK-3961
dc.subjectVDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Fiskerifag: 920::Fiskehelse: 923en_US
dc.subjectVDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Fisheries science: 920::Fish health: 923en_US
dc.titleNefrokalsinose hos oppdrettslaks - mulige årsaker og virkningeren_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)