Avradikalisering og intervensjon: Utfordringer og mulige endringer

Abstract

Endinger i verdensstrukturen har bidratt til utvikling av den tradisjonelle sikkerhetsrealiteten, mot mer komplekse og sammensatte systemer. Disse kompleksiteter har ført til dannelsen av nye risikoer og handlingsmønstre i håndteringen av radikalisering og voldelig ekstremisme. Denne studien handler om utfordringer som er tilfellet på ulike nivåer av det etablerte forebyggingssystemet. Oppgaven ser på utfordringer på mikro- og makronivå i gjennomføringen av den aktualiserte forebyggingsprosessen, samt endringer som er nødvendige for å styrke det etablerte systemet. Denne oppgaven tematiserer de mest fremtredende utfordringer utøvere opplever i arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme, og hvordan eventuelle utfordringer kan kontrolleres.

Besvarelsen baserer seg på data fra ti intervjuer med informanter fra offentlig sektor og private organisasjoner, i tillegg til sekundær data fra rapporter. Det forekommer tre risikoforsterkende utfordringer på mikronivå: 1) eksisterende kognitive gruppeassosiasjoner hos utøvende frontfigurer, 2) en oppfatning av fenomenets sjeldenhet og 3) et ensidig fokus på barn og unge i praktiseringen av arbeidet. Videre er det identifisert tre forhold på makronivå av det etablerte systemet. Det første forholdet kurserer rundt lovpålagte taushetsbestemmelser. Det andre handler om en mangelfull benyttelse av muslimske trossamfunnets forebyggende potensialt, og det siste forholdet innebærer medias rolle i forhold til det praktiserte arbeidet som er igangsatt. På bakgrunn av dette, er det identifisert at en kontinuerlig dyrking av relevant kunnskap og kompetanse, ved siden av et styrket tverrfaglig samarbeidsforhold og en bedre iverksettelse av muslimske trossamfunns forebyggende potensialet, kan ha en styrkende effekt på det etablerte systemet.