Under den militære horisont : tilbake til fremtiden i Afghanistan

Abstract

Aktuelle handlemåter i krigføring, og aktørenes organisering er influert av sosiokulturelle systemer. Ved eksterne militære trusler, slik som for eksempel i Afghanistan, kan motstandsorganisasjoner oppstå og organiseres basert på tradisjonelle og eksisterende sosiale strukturer. Allianseinngåelser og beslutninger om å gå til krig påvirkes både av strukturelle og individuelle faktorer. Individuelle motivasjoner, form og prosess for allianseinngåelser, samt aktørenes militære styrke former derfor konfliktprosesser og handlemåter. Disse faktorene kan virke avgjørende for om en krig eller konflikt vil foregå over eller under den militære horisont. Denne horisonten representerer et tenkt skille mellom soldater og krigere, de kamporganisasjoner de tilhører, og hvordan deres organisering påvirker handlemåter og aksjoner. Under den militære horisont styres ikke krigens regler av doktrine eller av folkeretten. Aktørenes handlinger bør derfor vurderes i lys av deres emiske betydning og ikke i lys av rene instrumentelle eller ofte barbariske visuelle uttrykk.

Tradisjonelle krigerorganisasjoner var som regel løst sammensatt uten formelle avdelinger eller spesialiteter, og normalt ledet av stammens eller klanens ledere. Deres regler i krig var svært annerledes enn vestens regler, både i forhold til oppfatninger om, og behandling av kombattante og ikke-kombattante. Når soldater engasjerer krigere, eller omvendt, enten det er i Somalia eller Afghanistan, kreves det en klar forståelse for forskjellene mellom disse to kategoriene av væpnete aktører. Distinksjonen mellom soldater og krigere kan representeres av den militære horisont. Denne distinksjonen, og konsekvensene av den i krig under den militære horisont, danner essensen i oppgavens tema.

Krig under den militære horisont kan beskrives som en sann ”war amongst the people”, hvor skiftende allianser og lojaliteter kompliserer etableringen av fiendebilder. Dette forholdet utgjør den reelle kompleksiteten i situasjoner hvor militære styrker designet og trenet for krig over den militære horisont, møter krigere som opererer under denne horisonten. For aktører under den militære horisont anvendes asymmetriske forhold slik at de kan påføre akkurat den smerte som skal til for å generere en overreaksjon fra motparten. Krig under den militære horisont kan i sin ytterste konsekvens representere et bortfall av tradisjonelle og kulturelle oppfatninger om legitimitet og restriksjoner for bruk av vold. Væpnede gruppers handlinger i Afghanistan, konfliktens varighet, voldens skala og natur, kan vanskelig forklares av kulturelle egenskaper og tradisjoner alene.