Barnets beste og brukermedvirkning på Statens Barnehus i Tromsø

Abstract

I tråd med samfunnets økte fokus på barns rett til medvirkning var formålet til denne studien å undersøke hvordan barnets beste og brukermedvirkning ivaretas på Statens Barnehus i Tromsø. Med utgangspunkt i rådene fra Forandringsfabrikkens rapport “Rett og sikkert” (2019) ønsket vi å belyse hvilke hindringer som kan oppstå i implementeringen av rådene, samt mulige løsninger for å imøtekomme rådene. Datainnsamling ble gjennomført ved fokusgruppeintervju med ansatte på Statens Barnehus i Tromsø og ansatte i politiet med arbeidstilknytning til barnehuset. To intervju ble gjennomført med totalt åtte deltakere. Datamaterialet ble analysert ved bruk av Giorgis psykologisk-fenomenologiske analysemetode, i NVivo 12 Pro. Funnene viser at implementeringsarbeid ved Statens Barnehus i Tromsø er en kompleks prosess. Holdninger og tradisjoner, manglende føringer, mangel på samarbeid, samt mangel på tid og ressurser fungerte som hindrende faktorer for implementering av rådene fra Forandringsfabrikkens rapport. Ifølge informantene på barnehuset er barnevennlige tilpasninger gjennom “mellomromsarbeid”, et tettere samarbeid med avklarte roller, samt en endringsvilje gjennom å avvike fra automatiske arbeidsprosesser mulige løsninger for å imøtekomme rådene. Informantene beskriver at vellykket implementering krever topp- og bunnstyrt implementeringsstrategi. Ifølge informantene hadde strafferettslige forhold og voksnes forståelse av barn konsekvenser for hensynet til barnets beste og barnets rett til deltakelse. Funnene fra denne studien kan ha implikasjoner for implementeringsarbeid i tilsvarende institusjoner og gir kunnskap om hensynet til barnets beste, samt viktigheten av et barnefaglig perspektiv på Statens Barnehus i Tromsø.