Læring som drivkraft til organisatorisk resiliens - En studie av læring i politiet under koronakrisen

Abstract

Som den alvorligste krisen Norge har opplevd siden andre verdenskrig, har koronakrisen belyst hvor sårbare organisasjoner er for nye og uforutsette trusler. Politiet har, i likhet med andre organisasjoner, opplevd hvordan pandemien har utfordret kapasiteten i organisasjonen og truet funksjoner i den daglige driften. Dette har fordret evnen til å tenke nytt og omstille seg for å imøtekomme hyppige endringer i situasjonsbildet, og et godt utgangspunkt ligger i å bygge organisatorisk resiliens. Som et viktig nøkkelelement for å utvikle resiliente evner, trekkes organisatorisk læring under kriser inn. Denne studien handler derfor om hvordan læring under koronakrisen kan fungere som drivkraft til utvikling av organisatorisk resiliens i politiet. Oppgaven ser på hva som har fremmet læring, hvilke læringsprosesser som har funnet sted, og hvordan denne læringen har bidratt til utvikling av nye krisehåndteringsevner, for å svare på problemstillingen: «Hvordan kan læring under kriser fremme utvikling av organisatorisk resiliens?». Som analytisk rammeverk tar studien utgangspunkt i teori om organisatorisk resiliens, bestående av tre ulike faser; anticipation, coping og adaption. Videre bygger oppgaven på teori innen organisatorisk læring, som gir grunnlag for å forstå hva som påvirker læring under kriser og hvordan ny kunnskap implementeres i organisasjonen. Oppgavens empiriske grunnlag baserer seg på en kvalitativ undersøkelse med data fra intervju av 9 informanter fordelt på Troms politidistrikt og Finnmark politidistrikt, i tillegg til dokumentanalyse av sekundærdata. Studien konkluderer med at læring under kriser kan fremme utvikling av organisatorisk resiliens på flere ulike måter. Organisasjonens tidligere kunnskapsgrunnlag, håndtering av usikkerhet, kommunikasjon mellom fagsøyler og distrikt, erfaringslæring og evaluering, og læringskultur utgjør sentrale funn i hva som har bidratt til læring i politiet under koronakrisen. Dette har foregått i prosesser som relateres til både enkeltkretslæring og dobbeltkretslæring, samt formelle og uformelle læringsaktiviteter. Kunnskapen politidistriktene sitter igjen med fra håndtering av pandemien, viser seg å styrke evner både når det gjelder forebyggende og forberedende evner, håndteringsevner og sist, men ikke minst, evnen til å omstille seg og tilpasse seg krisen.