Dovletje jirreden : kontekstuell verdiformidling i et sørsamisk miljø

Abstract

Hovedfokus i oppgaven er hvordan tradisjoner fungerer som kontekster for formidling av kulturelle verdier i et sørsamisk miljø. På bakgrunn av feltarbeid på Sameskolen i Hattfjelldal presenteres kontekster som er sentrale i den sørsamiske kulturen i området. Disse er historie, slektskap, gamme-skikker, landskap, reindrift og duedtie (handtverk). I disse kontekstene formidles verdier gjennom en dynamikk mellom innskrevet (språklig) kunnskap og inkorporert (kroppsliggjort) praksis. I oppgaven eksemplifiseres det hvordan verdier som var knyttet til den gamle livsformen basert på selvberging av utmarksressurser i dag idealiseres som forbilledlige tenke- og handlemåter. Den historiske forståelsen gjennomsyrer alle kontekstene, og har nedfelt seg i en kollektiv hovedfortelling. I hovedfortellingen struktureres enkelthendelser til en sammenhengende helhet, som bekrefter et kollektivt verdisyn. Den enkelte innskriver sin livshistorie i den kollektive hovedfortellingen, samtidig som hovedfortellingen virker som et kognitivt mønster over de kulturelle symbolene som individer fortolker seg selv gjennom. Man lever ikke i fortiden, men man bruker fortiden som retningslinje for å holde seg innenfor en kollektiv kulturtradisjon. <br>Teoretisk anvendes det tre utfyllende perspektiver. Filosofen Ricoeur fokuserer på det innskrevnes betydning som symbolspråk for individuell og kollektiv selvfortolkning. Sosialantropologen Ingold fokuserer på den inkorporerte praksis som grunnleggende i formidling av kontekstavhengig, erfaringsbasert kunnskap. Sosialantropologen og hermeneutikeren Connerton fokuserer på det inkorporertes rolle i formidling av en kollektiv hukommelse, og hvordan det innskrevne og det inkorporerte representerer to ulike kunnskapsformer som fungerer ulikt i endringsprosesser i et samfunn.

The main focus in the thesis is how traditions function as contexts for transmission of cultural values in a south-saami environment. With a fieldwork at the saami boarding school in Hattfjelldal as background, several contexts are presented which are central to the saami culture in the area. These are history, family relations, customs in gåetie (traditional houses), landscape, reindeer herding and duedtie (handcraft). In these contexts values are transmitted through a dynamic between inscribed (language acquired) knowledge and incorporated (bodily acquired) praxis. In the thesis examples are given on how values that were connected to the old way of subsistence, based on self-sufficciency on natural resources, today are seen as ideal ways of thinking and acting. The historical understanding permeates all contexts, and is inscribed in a collective master narrative. In this master narrative events and incidents are structured into a coherent story, which confirms a collective view on values. Each person incribes his or her own lifestory into the collective master narrative, at the same time as the master narrative functions as a cognitive pattern for the cultural symbols that the individual interprets him- or herself through. People do not live in the past, but they use the past as a guidance to keep within the collective cultural traditions. <br>Theoretically three perspectives are presented. The philosopher Paul Ricoeur focuses on the meaning of the incribed as a symbolic language for individual and collective selfunderstanding. The social anthropologist Tim Ingold focuses on the incorporated praxis as foundational in the transmittence of contextual, experience based knowledge. The social anthropologist and hermeneutic Paul Connerton focuses on the role of the incorporated in the transmittence of a collective memory, and how the inscribed and the incorporated represent two forms of knowledge which function differently in processes of change in a society.