Måleegenskaper ved den norske versjonen av The Children’s Communication Checklist - Second Edition (CCC-2)

Abstract

<p><b>Beskrivelse. </b>The Children’s Communication Checklist-Second Edition (CCC-2; Bishop, 2003) kartlegger muntlig og pragmatisk språk hos barn i aldersgruppen 4:0–16:11 år. Norsk og internasjonal rettighetshaver er Pearson Assessment. Den norske oversettelsen er utført av Wenche Andersen Helland og Lillian Hollund-Møllerhaug med hjelp fra klinisk ekspertise, og ble ferdigstilt i 2011. Sjekklisten består av 70 utsagn fordelt på ti subskalaer, som gir grunnlag for indeks-skårene Generell kommunikasjonsindeks (GKI) og Indeks for avvik i sosial interaksjon (IASI). CCC-2 resultatprofilen gir informasjon om strukturelle og pragmatiske språkferdigheter, samt sosiale aspekter som vanligvis er påvirket hos barn med autismespekterforstyrrelser. Tolkning av og tilbakemelding på CCC-2 resultater krever spesialkompetanse innen språkområdet.

<p><b>Litteratursøk.</b> Av 196 skandinaviske treff oppfylte elleve norske publikasjoner inklusjonskriteriene. Fire av publikasjonene var knyttet til den norske standardiseringen. Utvalgene var i hovedsak norske barn i skolealder, og inkluderte barn som hadde vært i kontakt med logoped, PPT og spesialisthelsetjeneste. To studier omhandlet relativt små utvalg med spesifikke syndromer.

<p><b>Psykometri.</b> Det er funnet samme mønster for GKI-skårenes persentilfordeling som i den britiske normeringsstudien, men GKI-skår tilsvarende 10. persentil i det norske utvalget var høyere. Norske studier understøtter i tillegg instrumentets reliabilitet, begrepsvaliditet og kriterievaliditet.

<p><b>Konklusjon.</b> De psykometriske egenskapene til den norske versjonen av CCC-2 er lovende, men ikke tilstrekkelig undersøkt. Begrepsvaliditeten underbygges av flere studier som finner forventede skåringsforskjeller mellom kliniske grupper og normalgrupper. Enkeltskalaenes indre konsistens er støttet og i tråd med funn for den britiske versjonen. Foreliggende data fra skandinaviske studier når det gjelder faktorstruktur, kriterievaliditet og inter-rater reliabilitet er imidlertid mangelfulle. Videre vurderes normgrunnlaget per i dag som begrenset. CCC-2 ser ut til å være et valid instrument for å identifisere barn med mulig språkforstyrrelse, og barn som bør utredes mer grundig for autismespekterforstyrrelser. Det er imidlertid behov for avklaring av hvilken GKI cut-off som bør benyttes ved CCC-2 kartlegging av språkvansker i skandinaviske utvalg. Klinisk profiltolkning bør gjøres med forsiktighet, og av fagpersoner med kompetanse innen språkområdet.

<p><b>Description.</b> The Children’s Communication Checklist-Second Edition (CCC-2; Bishop, 2003) assesses spoken and pragmatic language in children aged 4:0-16:11 years. The Norwegian and international owner is Pearson Assessment. The checklist was translated to Norwegian by Wenche Andersen Helland and Lillian Hollund-Møllerhaug, with assistance from clinical expertise, and published in 2011. The checklist consists of 70 items grouped into 10 subscales, that are further combined into composite scores: The General Communication Composite (GCC; in Norwegian GKI) and The Social Interaction Deviance Composite (SIDC; in Norwegian IASI). The CCC-2 results provide information on structural and pragmatic language skills, as well as social aspects of communication that are commonly affected in children with autism spectrum disorder (ASD). Interpretation of CCC-2 scores and profiles requires expertise in the language area.

<p><b>Literature search.</b> Of 196 Scandinavian publications 11 Norwegian articles fulfilled the inclusion criteria. Four of these were publications related to the Norwegian standardization. The samples mainly comprised school-aged children, with subsamples of children in treatment or evaluated by school psychology services, speech and language therapists, or specialist health services. Two of the 11 included studies were based on relatively small samples with specific syndromes.

<p><b>Psychometrics.</b> The Norwegian and British percentile distribution of GCC scores show a similar but not equivalent pattern. GCC scores corresponding to the 10th percentile were higher in the Norwegian sample. Norwegian studies further support the reliability, construct validity and criterion validity.

<p><b>Conclusion.</b> The psychometric properties of the Norwegian version of the CCC-2 are promising but have not yet been sufficiently examined. The construct validity is supported by several reports of expected score differences between clinical groups and groups of typically developing children. Internal consistency of the subscales is found to be consistent with the British version. There is a dearth of Scandinavian studies on factor structure, criterion validity, and interrater reliability. Furthermore, the Norwegian norm base is limited. Based on the available documentation, CCC-2 seems to be a valid instrument for identifying children with possible language impairments, and children who should be examined more closely for ASD. However, further research to clarify the appropriate GCC cut-off for identification of language impairments in Scandinavian samples is warranted. Interpretation of CCC-2 profiles in a clinical setting should be done with caution, and by qualified professionals only.