Språkfagenes fremtid i et organisasjonsteoretisk perspektiv : er det liv laga for fremmedspråk?

Abstract

I vår globaliserte verden, hvor internasjonaliseringen av stadig flere samfunnsområder krever høy språkkompetanse av innbyggerne, er språkundervisningen i skolen stadig i søkelyset. At man både som barn, som elev på skolen, som student og som voksen arbeidstaker og samfunnsborger lærer fremmede språk og er åpen for fremmede kulturer er nærmest blitt en forutsetning for å kunne ta del i samfunnslivets ulike demokratiske prosesser. Med utgangspunkt i studier av et utvalg tekster, som omhandler praksis- og styringsdokumentasjon, drøfter denne artikkelen framtidsutsiktene for fremmedspråkfagene i Norge i et organisasjonsteoretisk perspektiv. Ett diskusjonsspørsmål knytter seg til hvor mange og hvilke språkfag som vil tilbys i skolen i årene fremover. Et annet spørsmål som drøftes er om det andre fremmedspråket vil bli gjort obligatorisk for elevene. Et tredje knytter seg til tidligere introduksjonstidspunkt for opplæring i andre fremmedspråk. Fra skolemyndighetenes side har en rekke tiltak vært iverksatt for å styrke fremmedspråkopplæringen: Fra 2010 har det vært drevet forsøk med tidlig start i fremmedspråk på mellomtrinnet med egen læreplan. Det vært drevet forsøk med fagintegrert opplæring (Content Integrated Language Learning, CLIL) i eksempelvis naturfag på fremmedspråk blant annet for å øke interessen blant elevene for fremmedspråk. Både i EUs og Europarådets publikasjoner trekkes plurilingualism (flerspråklighet) frem som et viktig kjennetegn ved fremtidens språksituasjon. Om dette er en realiserbar visjon som kan implementeres uten at det gjennomføres ulike stimuleringstiltak drøftes med utgangspunkt i translasjonsteori.