Metakognisjonen bak valg av studietaktikker hos "Elitestudenter". -En kvalitativ studie

Abstract

Media har de siste årene laget dokumentarer og skrevet en del artikler både i avisa og på internettet om studenter som går et såkalt ”elitestudium” (Medisin, juss, eller psykologi profesjon). Denne type omtalen har bemerket seg hos meg, da det gir et inntrykk om at disse studenter på noen måte er annerledes enn andre studenter. Selv om det ikke er forbeholdt ”elitestudier”, er det høye krav for å komme inn på disse. Man vet ikke om disse ”elitestudenter” som gruppe bruker taktikker som er mer effektive enn andre studenter, og om de gjør det, hvordan har de tenkt seg frem til det. Jeg er nysgjerrig på å undersøke om det fins noe man kan lære av disse studenter som kan hjelpe andre å lage seg effektive læringsstrategier som er bærekraftige i lengden. Relevansen av dette er bedre opplæring av læringsstrategier på videregående og universitetet. I følgende oppgave har jeg undersøkt metakognisjonen bak valg av studietaktikker hos studenter som går et ”elitestudium”. Jeg ønsket å belyse hva, og hvordan studentene har tenkt slik at det har ledet de til å velge visse studietaktikker ovenfor andre. Utvalget i studien består av 4 medisinstudenter på tredje året ved Universitet i Tromsø. Studenter i høyere utdanning kommer i en posisjon som tillater de å ha autonomi over hverdagen sin. Fordi de kommer i en situasjon med nye utfordringer og høyere krav enn tidligere, kan vi tenke oss at de vil ha motivasjon til å oppsøke måter å øke sin kompetanse på. Slike økte krav og utfordringer er særlig tilstede på elitestudiene. Ifølge selvbestemmelsesteorien (”Self-determination theory”) av Deci & Ryan (Lange et al. 2020) er det slik at for at et individ skal bli motivert til å lære må det foreligge tre elementer. Autonomi, trygghet i sin tilhørighet, og kompetanse. Mennesker handler ut i fra autonomi og motivasjon til å oppsøke kompetanseheving der de ønsker mestre en situasjon som krever tilpasning. Jeg undersøkte forskningsspørsmålet med en kvalitativ metode og analyserte intervjuene i tråd med Emdem sin analyseprosedyre (Priest et al. 2002). Resultatene i studien fremmer at det som påvirker studentenes valg av studietaktikk er deres motivasjon og behov. Studentenes driv er å øke sin kompetanse. Motivasjonen til å mestre å lære informasjon, og tilpasse seg omstendighetene når nødvendig. Det trekkes også frem andre studieatferd og forhold som er relatert det å studere, og som påvirker valget av studietaktikker.