Selvmordsatferd og relasjonssårbarhet hos ungdomsskoleelever i Tromsø kommune. En populasjonsbasert tverrsnittsstudie.

Abstract

Bakgrunn: Selvmord er en betydelig folkehelseutfordring og prevalensen av selvmordsatferd er høy. Det er ofte flere årsaker som ligger bak. Identifisering og kartlegging av risikofaktorer for selvmordsatferd hos ungdommer er derfor viktig i det selvmordsforebyggende arbeidet. Mål: Målet med denne studien var å undersøke om det finnes en sammenheng mellom svake relasjoner til familie, venner, og/eller skole og selvmordsatferd hos ungdomsskoleelever i Tromsø kommune. Metode: Studien er en populasjonsbasert analytisk tverrsnittsstudie. Datagrunnlaget er Ungdata undersøkelsen som ble gjennomført i Tromsø kommune i 2021. Endepunkt er selvrapporterte selvmordstanker eller selvmordsforsøk. Studien har anvendt en indikator utarbeidet av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) i 2017, for å måle svake relasjoner til familie, venner og/eller skole. Heretter kalt utsatthetsindikatoren. Materialet ble delt i tre utsatthetsgrupper: Gr0: ingen svake relasjoner, Gr1: En svak relasjon til enten familie, venner eller skole, Gr2: To eller flere svake relasjoner til familie, venner og/eller skole. Det ble utviklet tre logistisk regresjonsmodeller: Modell 1: ujustert. Modell 2: justert for potensielt konfunderende variabler. Modell 3: Justert for en gruppe potensielt konfunderende og medierende variabler. En variabel som er en del av årsakskjeden (mediator) skal man ikke justere for, men noen variabler kan ha både en konfunderende og medierende rolle. For eksempel kan depresjon både føre til, og være resultat av svake relasjoner. I en tverrsnittsstudie er det ikke mulig å skille disse to rollene fra hverandre. Den sanne sammenhengen ligger derfor et sted mellom Modell 2 og 3. Resultater: Selvmordstanker: alle modeller var statistisk signifikante. I Modell 3 ble det justert for mobbing og psykiske helseplager. Der hadde Gr1 en OR på 2,0 (p: 0,001) og Gr2 hadde OR 2,6 (p: 0,001) sammenlignet med referansegruppen Gr0. Selvmordsforsøk: Modell 1 og 2, men ikke Modell 3 viste statistisk signifikante sammenhenger. I Modell 2 hadde Gr1 en OR 4,9 (p: <0,001) og Gr2 OR 6,7 (p: <0,001), sammenlignet med referansegruppen Gr0. Modell 3 var justert for mobbing, psykiske helseplager, vold fra voksen og narkotiske stoffer. Konklusjon: Det er en statistisk signifikant sammenheng mellom svake relasjoner til familie, venner og/eller skole og selvmordsatferd hos ungdomsskoleelever i Tromsø kommune. Sammenhengene er til dels forklart av justeringsvariablene. Flere, eller alle av variablene i Modell 3 kan ha en medierende og konfunderende rolle. En tverrsnittsstudie kan aldri se årsakssammenhenger og det er ikke mulig å fastslå retningen på sammenhengen som ses. Ytterliggere forskning som ser på sammenhengene over tid bør gjennomføres.