Matematikklæreres holdning til bruk av problemløsningsoppgaver i matematikkundervisningen

Abstract

I min masteroppgave har jeg fokus på matematikklærers holdning til bruk av problemløsningsoppgaver i matematikkundervisningen. Der problemstillingen er: Matematikklæreres holdninger til bruk av problemløsningsoppgaver i matematikkundervisningen. Med forskningsspørsmålene: Hvilke holdninger har matematikklærere til bruk av problemløsningsoppgaver i matematikkundervisningen? Og Hvilken sammenheng er det mellom lærernes holdninger og deres bruk av problemløsningsoppgaver i klasserommet. Der jeg vil basere teorien på holdninger og problemløsning i matematikk. I forskningsprosjektet har jeg et kvalitativ fler-casestudie, der jeg har intervju som metode. I gjennomføring av intervjuet, har jeg brukt lydopptaker for å ta opp intervjuet. Utvalget er på tre matematikklærere som underviser på mellomtrinnet i Troms. Datamaterialet består av et enkelt intervju fra hver av de tre matematikklærerne. Dataen ble transkribert og analysert ved bruk av tematisk analyse, der jeg har hatt en induktiv tilnærming. Resultatene viser at matematikklærere har en positiv holdning til bruk av problemløsningsoppgaver, men at det må arbeides mer felles i skolen for å få problemløsning brukt korrekt i undervisningen. I dag er det en forventning på hvordan en matematikktime skal ses ut, noe som gjør at matematikklærere som prøver å endre det møter motstand hos elevene. Det fører til at selv om man endrer læreplan og lærebøker, trenger matematikklærere veiledning og hjelp for å få inn problemløsning hos elever og andre lærere. Det er også lærere som bruker problemløsning som et eget tema i undervisningen. Det gjør at de ikke bruker problemløsning som et hjelpemiddel for å lære et annet tema, men isteden ha det som et eget tema i undervisningen. Lærerne opplever at problemløsning er med på å skape en bedre forståelse hos elevene, når de lykkes med oppgaver som treffer elevene.