"Samvittigheten hans plager ham"

Abstract

I dette masterprosjektet har vi undersøkt høytlesning av kognitivt utfordrende bildebøker for å engasjere elever med norsk som andrespråk til å være språklig aktive i undervisningen. Tidligere forskning viser at andrespråkselevene ofte utsettes for både et forenklet språk og faglig innhold i skolen, og hevder at undervisningen bør gi elevene mer komplekse faglige og språklige utfordringer (Daugaard & Johansen, 2012; Stokke & Palm, 2017). På bakgrunn av dette, har vi gjennomført en studie med følgende formål:

å utforske potensialet for språkutvikling og mentalisering i arbeid med en kognitivt utfordrende bildebok hos andrespråkselever med innføringstilbud på barneskolen.

Ut fra et sosialkonstuktivistisk kunnskapssyn har vi gjennomført en kvalitativ kasusstudie, samt benyttet metodetriangulering. Studiens analysedel er todelt. Den første analysedelen består i en bildebokanalyse av Paisommer av Ragnar Aalbu (2019). Vi har lagt særlig søkelys på hovedkarakterens indre konflikter og illustrasjonenes dramaturgi, som mulig kan stimulere andrespråkselevenes evne til mentalisering og språkutvikling. Arbeidet med bildebokanalysen la grunnlag for å utvikle et undervisningsopplegg med høytlesing, litteratursamtale og elevarbeid, som vi prøvde ut i to elevgrupper. I den andre analysedelen beskriver og tolker vi observasjonene fra datainnsamlingen i klasserommet.

Med utgangspunkt i bildebokanalysen, identifiserte vi fire mentaliseringsnivå, som vi strukturerte observasjonene rundt. Informantenes mentaliseringsevne kom til uttrykk både verbalt og visuelt. Når det gjelder potensialet for språkutvikling ble det funnet at både medelever og lærer bruker stillasbygging og transspråking for å støtte elevenes andrespråkstilegnelse. Videre var det stor vekt på begrepsinnlæring, hvor læreren viste bilder, forklarte og knyttet begrepene til elevenes hverdag. Elevenes morsmål ble brukt som ressurs i opplæringen, og elevene fikk samtale uavbrutt sammen på eget språk. Funnene fra studien sees i sammenheng med tidligere studier som den har hentet inspirasjon fra, samt med kognitiv litteraturteori og nyere forsking på kognitivt utfordrende bildebøker. Hovedkonklusjonen vår er at elevene viste litterær kompetanse i møte med en kognitivt utfordrende bildebok, og vi mener at dette bør utnyttes og utforskes ved å inkludere litteraturundervisning med høyere kompleksitet for elever med norsk som andrespråk.