Girls and story-based videogames: an intervention in a 10th grade English class

Abstract

I denne masteroppgaven i engelsk didaktikk har jeg undersøkt hvordan en 10. klasse i en norsk ungdomsskole tenker om dataspill som måte å oppleve fortellinger på. Gjennom en nasjonal undersøkelse utført av Medietilsynet (2020) kom det fram at jenter i langt mindre grad enn gutter synes dataspill er god kilde for fortellinger. Data hentet fra denne undersøkelsen viser at 25% av jentene synes dataspill er en fin måte å oppleve en historie gjennom, mens 60% av guttene svarte det samme. Med bakgrunn i disse tallene fra medietilsynet, så har jeg formulert følgende problemstilling of forskningsspørsmål: 1) Hvorfor opplever gutter og jenter gaming som et fortellermedium så forskjellig? - Vil erfaringer med et forteller-basert dataspill endre jentenes syn på dataspill? - Hvis det er tilfellet, hva er grunnen for denne endringen? For å kunne svare på disse spørsmålene har jeg testet ut dataspillet Life is Strange (2015) i en norsk 10. klasse for å se om jenters holdning til dataspill som fortellermedium endrer seg når de er introdusert til et spill som er mer rettet mot et kvinnelig publikum. Først svarte klassen på en undersøkelse helt lik den som er publisert av Medietilsynet for å sammenligne dem med den nasjonale standarden. Deretter skulle klassen spille igjennom spillet over flere skoletimer. Så fikk klassen nye spørreskjema, med samme spørsmål som før intervensjonen, for å se om det har blitt en forandring i jentenes holdning til dataspill. Funnene i denne forskningen viser at jentenes holdning til dataspill som fortellermedium blir mer positiv når de blir eksponert for dataspill som er tilpasset dem. Elementer som innlevelse, gjenkjennelse og språkforståelse blir trukket som interessante funn.