“Det er liksom det første man tenker, kritisk tenkning = kildekritikk.” En kvalitativ undersøkelse om tre samfunnsfaglæreres forståelse av hvordan de realiserer kritisk tenkning i egen undervisning

Abstract

Sammendrag Masteroppgaven belyser temaet kritisk tenkning i samfunnsfag, med fokus på hvordan lærere realiserer det i klasserommet. For å få et innblikk i hvordan lærere jobber med kritisk tenkning i klasserommet, har vi gjennomført en kvalitativ forskningsmetode. Vi gjennomførte tre individuelle intervjuer med samfunnsfaglærere som har jobbet eller jobber med samfunnsfag på 5-10.trinn. Ut fra svarene fra intervjuet har vi forsket på hvordan tre ulike lærere realiserer kritisk tenkning i sin undervisning. I teorien belyser vi flere definisjoner av kritisk tenkning, og vi ser på ulik forskning som er gjort for å finne en samlet definisjon av begrepet. For å se det i lys av hvordan lærere realiserer og definerer kritisk tenkning har vi sett det opp mot delphi-studien gjort av Peter. A Facione (1989). Vi har også sett på læreplanverket og derfra koblet det opp mot John Goodlads (1979) læreplanteori. Gjennom intervjuene fant vi ut at lærerne har en felles forståelse for kritisk tenkning, men bruker ulike synonymer i definisjonen. De alle vet at det er stort fokus på begrepet i overordnet del av læreplanverket, men at det nesten ikke nevnes i læreplanen i samfunnsfag. Ofte fokuserer lærere på kompetansemålene i sitt fag i stedet for det som står i overordnet del. Ettersom kritisk tenkning ikke står eksplisitt i kompetansemålene kan det være vanskelig å realisere det i klasserommet bare ved å følge dem. Det som er viktig for å realisere kritisk tenkning er å ha et trygt klasserom og å kunne se ting i en større sammenheng og se helheten i alt en lærer. Det er også viktig å vite at for å jobbe med kritisk tenkning må en koble det opp mot et tema. Dette kan være tema som kildekritikk, nyheter eller når en har utforskende samtaler. Disse kan være med på å utvikle elevers kritiske tenkning