Produktivitetsutvikling over tid i oppdrett av laks : en studie av perioden 2001 - 2008 med bruk av DEA og Malmquistindeks

Abstract

Oppdrett av laks har siden starten på begynnelsen av 1970-tallet utviklet seg til å bli en viktig næring for Norge. Etter noen dårlige år i starten av dette tiåret, har oppdrettsnæringen siden 2004 vært lønnsom. Selv om lønnsomheten er positiv i en næring, vil det alltid være aktuelt å måle effektiviteten. Norske oppdrettere preges i større grad av internasjonal konkurranse, noe som synliggjør betydningen av å være effektiv i produksjonen. Oppdrettsnæringen kan omtales som et reguleringsregime. Siden begynnelsen har Staten styrt næringen hva gjelder drift og produksjon av laks. Regelverket har etter hvert gjennomgått mange endringer for å på best mulig måte sikre en lønnsom næring som samtidig er ressursforsvarlig. Kravene til oppdrettsnæringen kan gå på bekostning av produksjonsvolumet, og dermed være en direkte årsak til at effektiviteten i næringen reduseres. Den foreløpig siste reguleringen som er introdusert i oppdrettsnæringen er maksimal tillatt biomasse (MTB). Kravene til MTB tredde i kraft fra 2005. Formålet med denne studien er å undersøke om MTB kan ha hatt noe å si for effektivitets- og produktivitetsutviklingen i oppdrettsnæringen for laks. Datamaterialet som er analysert i denne oppgaven er innhentet fra Fiskeridirektoratet som siden 1982 har samlet inn regnskapsopplysninger fra selskap med produksjon av laks og regnbueørret. Opplysningene danner grunnlag for beregning av viktige lønnsomhetsmål. Lønnsomhetsundersøkelsene er til nytte for ulike forvaltningsinstitusjoner, forskning og næring, og gir viktige indikatorer over utviklingen i næringen. Ved hjelp av Data Envelopment Analysis (DEA) og Malmquist produktivitetsindeks (MPI) har jeg utført en effektivitets- og produktivitetsanalyse i den norske oppdrettsnæringen for laks i perioden 2001-2008. DEA er en ikke-parametrisk metode som på bakgrunn av input og output danner en front av effektive enheter. Enheter som ikke er med på å danne fronten karakteriseres som ineffektive. I denne oppgaven brukes en inputorientert modell hvor fôrforbruk, lønn, smolt, kapitalkostnad og andre driftskostnader er innsatsfaktorene. Produksjon av laksefisk brukes som output. MPI beregner produktivitetsendringer over tid. MPI dekomponeres videre i forklaringsvariablene ”Catch-up”- effekt (MC) og frontendring (MF). MC forteller om de ineffektive enhetene har tatt igjen noe av forspranget til de effektive i de periodene som sammenlignes. MF forteller oss om selve produksjonsfronten har endret seg i perioden. I effektivitetsanalysen kommer det fram at effektivitetsutviklingen i perioden 2001-2008 har en økende tendens. Perioden etter at MTB ble introdusert viser høyere gjennomsnittlig effektivitet enn hva perioden før. Resultatene kan ikke sies å være merkbart forskjellige, og kan ses på som en naturlig framgang i næringen. Beregningen av skalaegenskapene viser tydelige forskjeller i antall enheter som produserer i optimal skala i perioden 2005-2008 i forhold til hva tilfellet var i perioden før MTB. Produktiviteten har i periodene 2001-2004 og 2005-2008 hatt en positiv utvikling. Man kan ikke på bakgrunn av resultatene med sikkerhet konkludere med at MTB har hatt noen spesiell innvirkning på produktivitetsutviklingen i næringen. Men resultatene fra analysene kan tyde på at innføringen av MTB som ny reguleringsform i oppdrettsnæringen for laks, kan ha vært positiv for næringen.