Finland er bak oss, Norge er vårt land. Konteksters betydning for etniske endringsprosesser i Sør-Varanger

Abstract

Studien omhandler tre lokalsamfunn som tidligere ble kalt ”kvænkolonier”. Tidsperspektivet er både synkront og kronologisk for å vise hvilke kontekster har hatt betydning for språklige og etniske endringsprosesser. Analytisk behandles staten som makronivå, moderne etnopolitikere som mellomnivå og stedene som mikronivå. Stedene, kjønn og aldersgrupper kompareres. Datagrunnlaget er basert på kvalitativ metode. <br>Fra finsk innvandring på 1800-tallet og til 2005 har de kontekstuelle nivå hatt ulik betydning for befolkningens etniske identitetsforståelse og bruk av språkene finsk og norsk. Politisering av etnisk identitet har foregått fra makro- og mellomnivå og vært knyttet til etnonymet kven, mens man på mikronivå har oppfattet seg som kulturelt og genealogisk finsk og/eller norsk. Kven-etnonymet var et utgruppenavn. <br>Sør-Varanger ble norsk land i 1826 etter å ha inngått i et norsk-russisk fellesdistrikt med en liten østsamisk befolkning og ble kolonisert av norske samer, finlendere og nordmenn. Først ved oppstart av gruveindustri i Kirkenes/Bjørnevatn i 1906 ble nordmenn en befolkningsmajoritet i kommunen. Finlenderne bosatte seg hovedsakelig i Bugøynes, Neiden og Pasvik. De lokale kontekster var til dels svært ulike på stedene hva gjaldt landskap, økologiske ressurser og tilstedeværelse av andre etniske grupper. Fellestrekket var en demografisk og kulturmessig dominant finsktalende befolkning. Mot de lokale kontekster sto den nasjonale som fra annen del av 1800-tallet var preget av nasjonalisme (og sosialdarwinisme overfor samer). Minoritetene måtte fornorskes språklig og fortrinnsvis gjennom skoleverket. Geopolitisk var Sør-Varanger dertil utsatt med grense mot Russland og Finland. Myndighetene fryktet ”den finske fare”, en finsk/russisk annektering av norske områder med støtte av kvener/finsktalende. Fornorskningstiltakene ble derfor intensivert med en befolkningspolitikk der det gjaldt å få ”lojale” nordmenn til å bosette seg i kommunen. <br>Studien viser at myndighetenes fornorskningstiltak ble effektuert og virket ulikt på mikronivå, noe som fremkommer i hastigheten i den språklige og etniske endringsprosessen. Imidlertid er tendensen som sådan ens for stedene. Videre fremkommer at kvinner bruker finsk språk oftere og i flere sosiale relasjoner enn menn, og kven-begrepet er ennå ikke en seriøs selvbetegnelse.