Kompetanse i reiselivsnæringen : en analyse av refleksjonene til aktører i reiselivsnæringen

Abstract

Denne oppgaven tar for seg aktørene i reiselivsnæringen og deres refleksjoner rundt behovet for kompetanse i næringen. Reiselivsnæringen er et av satsningsområdene i Soria Moria-erklæringen og i erklæringen står det at regjeringen ønsker å utvikle en nasjonal strategi for reiselivsnæringen. Målet med strategien er blant annet å øke lønnsomheten i næringen, noe som regjeringen blant annet ønsker å få til gjennom et kompetanseløft i næringen. Den teoretiske delen i oppgaven består av teori om kompetanse og utdanning, i tillegg til at reiselivsnæringen som kontekst blir beskrevet i teorikapitelet. Viktige begreper i teoridelen er kompetanse, personlig kompetanse, sosial kompetanse, faglig kompetanse og metodisk kompetanse. Teoridelen viser at det er en rekke faktorer som spiller i forhold til kompetanse. Oppgavens forskningsstrategi er kvalitativ, årsaken til dette er at oppgaven ønsker å få frem aktørene i reiselivsnæringens egne refleksjoner rundt behovet for kompetanse i reiselivsnæringen. I analysedelen vil informantenes egne fortellinger og refleksjoner bli vektlagt. Datainnsamlingen har skjedd gjennom intervju. Funnene som kom frem i oppgaven gir indikasjoner om at aktørene i reiselivsnæringen i stor grad verdsetter personlig og sosial kompetanse høyt. Dette kan ha sammenheng med at reiselivsnæringen på mange måter er en servicenæring og at medarbeiderne i organisasjonene i reiselivsnæringen bruker en stor del av arbeidstiden sin sammen med kundene. Funnene tyder også på at aktørene i reiselivsnæringen mener at de får tak i den kompetansen de har behov for fra utdanningssystemet, men at arbeidserfaring er høyt verdsatt.