Utvikling av resiliente egenskaper gjennom tilsyn og læringsprosesser

Abstract

Denne oppgaven undersøker hvordan tilsyn med kommunal beredskapsplikt og påfølgende læringsprosesser i fem kommuner bidrar til å utvikle resiliente egenskaper. Samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene blir stadig mer krevende. Statsforvalteren fører tilsyn med kommunenes samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid, og skal legge til rette for læring og utvikling av dette arbeidet. Det er imidlertid lite litteratur om hvordan kommuner faktisk lærer av tilsyn og hvordan det kommunale arbeidet utvikles. Oppgavens teoretiske rammeverk kopler sammen organisatorisk læring og organisatorisk resiliens, som er et relativt nytt fagfelt. Oppgaven er gjennomført som en kvalitativ casestudie, hvor empiri er innhentet gjennom dokumentanalyse og intervjuer av fem respondenter i fem ulike kommuner og intervjuer av to respondenter hos to ulike Statsforvaltere. På bakgrunn av drøfting av tre forskningsspørsmål har jeg konkludert oppgavens problemstilling: Hvordan arbeider kommuner med læringsutbyttet etter tilsyn med kommunal beredskapsplikt og hvordan bidrar læring til utvikling av resiliente egenskaper? Oppgaven konkluderer: tilsyn er en god læringsarena for kommuner, ved at planverk hvor resiliente egenskaper er etablert vurderes under tilsynet. Til disse planverkene gis det avvik og merknader, men det forekommer også faglig diskusjon og veiledning for hvordan kommunene skal gå frem for å gjøre planverkene bedre. Dermed etableres det læringspunkter under tilsyn som blir fulgt opp i kommunenes arbeid. Gjennom enkeltkretslæring gjør kommunene endringer, eller lager nye planer i de planverkene hvor resiliente egenskaper er etablert. Dermed bidrar læring til å utvikle resiliente egenskaper. Imidlertid er det ressursproblemer i kommunene, som gjør det vanskelig å fastslå i hvilken grad resiliente egenskaper utvikles i praksis. Konklusjonen reflekterer i stor grad annen forskning på feltet.