Hvordan er hensynene til fiskeri og havbruk ivaretatt i kystsoneplanleggingen? - En analyse av planprosesser i Vesterålen og Oslofjorden

Abstract

I denne oppgaven har jeg utført en dokumentanalyse av to ulike planprosesser for kysten ved å ta i bruk politikk-forhandlingsmodellen. Interkommunal kystsoneplan for Vesterålen og Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord. Jeg har undersøkt hvordan to planer er utviklet for å gjøre området vi kaller kystsonen, regjerlig. Kunnskapsgrunnlaget som benyttes i planlegginga er førende for hvordan forvaltningen av det mangfoldige objektet (kystsonen) iverksettes og for hvordan kysten dermed blir regjerlig. Derfor er det viktig å forstå bakgrunnen for kunnskapsgrunnlaget og problemforståelsen som ligger bak planleggingen.

Formålet med oppgaven har vært å svare på hvilken problemforståelse som ligger til grunn for kystsoneplanene, og hvordan de tilrettelegger for fiskeri og havbruk. Planene jeg har analysert er, eller i teorien skulle være, utarbeidet i et interkommunalt samarbeid. Disse to planene er eksempler på to ulike forsøk på å definere samme naturtype i en regional sammenheng, under samme begrep, kystsonen. Defineringen av de to kystsonene hadde to ulike utgangspunkt og de ulike problemforståelsene krevde ulike tiltak for å nå målsettingene som ble satt for dem. Gjennom kunnskapsgrunnlaget som ble benyttet i planleggingen og med problemforståelsen som utgangspunkt, ble de to kystsonene utformet som regjerlige objekter på ulikt vis. I Vesterålen skal kystsonen som forvaltningsobjekt reguleres for næring, mens i Oslofjorden er kystsonen konstruert som et objekt som behøver vern.

De to ulike casene er eksempler på at kystsoneplanlegging er mer enn bare kommunal samordning av ulike brukeres arealbruk og behov. Denne undersøkelsen gir gjennom sammenlikningen av de to planene økt forståelse i variasjon av betingelser for kystsoneplanleggingen.