Ordningen med offentlig oppnevnt advokat i straffesaker. En rettslig analyse av om ordningen utgjør et «effektivt rettsmiddel», jf. EMK artikkel 13, jf. EMK artikkel 6.
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10037/26818Dato
2022-07-04Type
MastergradsoppgaveMaster thesis
Forfatter
Bredesen, Johannes TarikuSammendrag
Ordningen med offentlig advokat etter strpl. § 100 a er innført med formål om å kompensere for den mistenkte personens manglende mulighet til kontradiksjon. Den offentlige advokatens rolle i en sak om skjult tvangsmiddelbruk skiller seg fra det tradisjonelle forsvareroppdraget, hvor kommunikasjon og konfidensiell kommunikasjon mellom advokat og klient er en elementær del av de kontradiktoriske rettighetene. Den vesentlige forskjellen mellom et oppdrag etter strpl. § 100 a og et ordinært forsvareroppdrag er at den offentlige advokaten har taushetsplikt om begjæringen både overfor sin klient og andre, jf. strpl § 100 a tredje ledd. Dette innebærer at han ikke kan snakke åpent om rettens beslutning eller andre opplysninger som han blir kjent med som følge av tvangsmiddelbruken.
Avhandlingen tar sikte på å undersøke hvorvidt ordningen med offentlig advokat utgjør et effektivt rettsmiddel slik at inngrepet i retten til kontradiksjon etter EMK artikkel 6 nr. 3 likevel er forholdsmessig, til tross for manglende kontradiksjon.
Forlag
UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of Norway
Metadata
Vis full innførselSamlinger
Copyright 2022 The Author(s)
Følgende lisensfil er knyttet til denne innførselen: