På hvilke måter påvirker leseferdighetene elevene i regning? Et mixed methods research studie med fokus på leseferdighetenes betydning i regning

Abstract

I vår masteroppgave tar vi for oss tematikken leseferdigheter i regning og belyser dette gjennom to forskningsspørsmål.

- På hvilke måter påvirker leseferdigheten elevene i regning? - Hvilken effekt har lesetilrettelegging på regneferdigheter?

Vårt valg av mixed methods research design har gjort det mulig å se på hvilke måter leseferdigheter påvirker elevene i regning og hvilken effekt en lesetilrettelegging har på regneferdigheter. Vi vet at 15-20% av elevene i skolen kan klassifiseres med lese- og skrivevansker (Rygvold, 2008, s. 42), men at bare to til fem prosent er diagnostisert med dysleksi (Helland, 2012, s. 65). Det er utfordringene til denne lesesvake elevgruppen, men som ikke har en diagnose vi ønsker å trekke frem. Gjennom endringer i matematikkfaget de siste årene har fokuset på problemløsning blitt sentralt, og i matematikk har det da blitt økt fokus på tekstoppgaver.

For å undersøke forskningsspørsmålene har vi benyttet oss av et spørreskjema med kvantitative og kvalitative metoder, samt en regnetest med lesetilrettelegging. Dette ble gjennomført på et utvalg av 22 elever fra 10.trinn. Informasjonen vi innehar etter datainnsamling ble analysert hver for seg, og presentert. For så å benytte oss av triangulering for å skape en dypere forståelse av situasjonen.

Vi har sett at elever som innehar en høyere leseforståelse presterer statistisk signifikant bedre på tekstoppgaver. Noe som er forventet da elever kategorisert med høye leseferdigheter ofte også er kategorisert med høye regneferdigheter. Korrelasjonen mellom prestasjoner i lesing og regning er også anerkjent i forskningen. Vi fikk en statistisk signifikant forskjell mellom prestasjoner på korte og lange tekstoppgaver, der elevene presterte bedre på de korte oppgavene. Vi ville se på elevenes motivasjon, da det er kjent fra teorien at det er en sammenheng mellom motivasjon og prestasjon. Elevenes indre motivasjon for lesing og regning korrelerte statistisk signifikant med hverandre, og både den indre motivasjonen for lesing og regning korrelerte statistisk signifikant med elevenes selvtillit. Denne selvtilliten var den eneste, av tre aspekter ved motivasjon, som korrelerte statistisk signifikant med prestasjonene på regnetesten, som for vår forskning er det aspektet som påvirker elevene mest. Elevene, avhengig av ferdigheter i lesing og regning, finner ulike aspekter ved tekstoppgaver forvirrende og utfordrende. Regnetesten med lesetilrettelegging som ble gjennomført på en gruppe og sammenlignet med en kontrollgruppe, viste ingen statiske signifikante funn.

Den kvalitative delen av metoden, avdekket en elev, som var kategorisert lav regner og lav leser, som skrev at det er «mye bedre når det blir lest opp» i spørsmål om hva eleven synes om tekstoppgaver. Gjennom kasusstudie av denne eleven, konkluderte vi med at eleven hadde hatt nytte av tilretteleggingen.