Kosovo : et politisk spill, med gode intensjoner

Abstract

Krigen i Kosovo var et vendepunkt for NATO. Den underbygger påstanden om at militærmakt fortsatt er aktuell som et instrument for politikken, samtidig som den har vist sine begrensninger. Kosovokonflikten var i tillegg en påminnelse om at forhandlinger for å løse politiske konflikter har ingen troverdighet hvis det ikke forhandles ut i fra en evne og vilje til bruk av makt. Kosovokonflikten tar for seg to av basisverdiene som har vært en pågående diskusjon innenfor det internasjonale samfunn; staters rett til suverenitet kontra menneskerettighetene. Med dette som bakteppe får konflikten en interessant juridisk problemstilling da den setter to folkerettslige prinsipper opp i mot hverandre. Det første prinsippet handler om suverenitet og ikke-intervensjon, samt respekten for en stats territoriell integritet. Det andre prinsippet er menneskerettigheter og ens plikt til å respektere og promotere disse. Kjernen i oppgaven er en belysning av prinsippene ved bruk av intervensjon som et politisk virkemiddel tilnærmet gjennom et juridisk og teoretisk perspektiv. Oppgaven tar sikte på å prøve å besvare om NATO sin intervensjon i Kosovo kan rettferdiggjøres, og kan man si at intervensjonen har skapt fremtidig sedvane?