Ressursutnyttelse og ventetider ved polikllinikk

Abstract

Denne oppgaven analyserer hvorvidt det er en sammenheng mellom ressursutnyttelse og ventetider ved sykehus. Casen for denne oppgaven er den revmatologiske poliklinikken ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN). Oppgaven undersøker om vi kan se en sammenheng mellom ventetiden og ressursutnyttelsen ved den revmatologiske poliklinikken. Data for analysen er fra 2019-2021, noe som gir en innsikt i hvordan ressursutnyttelsen har vært ved poliklinikken før og etter covid-19 pandemien. Studien tar utgangspunkt i teorien om teknisk effektivitet og herunder ressursutnyttelse. I oppgaven ses det på konsultasjoner og personalressursene som benyttes til konsultasjonene på en daglig basis. Analysen av ressursutnyttelsen gjennomføres med benchmarking-metoden Data Envelopment Analysis (DEA), hvor den outputorienterte modellen benyttes for å finne hver enkelt dags tekniske effektivitet. De dagene som benytter færrest personalressurser til konsultasjonene utgjør den effektive fronten. En totrinnsanalyse ved bruk av OLS-regresjon benyttes på effektivitetsscorene for å se hvilke utenforliggende variabler som kan forklare effektivitetsforskjellene. DEA-analysen viser at den daglige ressursutnyttelsen kommer lengre unna den effektive fronten fra 2019 til 2021. Totrinnsanalysen viser at sykefravær blant sykepleierne og covid-19 pandemien sitt inntog har påvirket ressursutnyttelsen negativt. Det vises også at ressursutnyttelsen er svakere om sommeren og rundt høytidene. Til slutt ses utviklingen i ressursutnyttelse opp mot utviklingen i ventetiden. Hvor det vises at ventetiden øker i perioden, hvor ressursutnyttelsen er blitt svakere. Oppgavens bidrag er å vise at ved å bedre ressursutnyttelsen ved sykehus vil sykehusene kunne redusere ventelistene sine, slik at pasientene får hjelpen de trenger raskere. Metoden viser en sammenheng mellom ventetid og ressursutnyttelse, men skal analysen kunne benyttes til økonomistyring trengs det et bedre datagrunnlag.