Bidrar selvkostprinsippet til en avpolitisering av vann- og avløpssektoren? En studie av norske kommuner og økonomistyringsprosesser tilknyttet vann og avløp

Abstract

Denne studien omhandler styringsinformasjon i kommunale beslutningsprosesser. Norske kommuner står for en vesentlig del av produksjon, sysselsetting og etterspørselen i norsk økonomi. En stor del av kommunenes virksomhet foregår utenfor et effektivt fungerende marked. 18 prosent av kommunenes inntekter kommer inn gjennom gebyrer. Selvkostprinsippet som finansieringskilde betyr at en kommune beregner hva en tjeneste virkelig koster, og kostnaden fakturers direkte til de enkelte brukere av tjenesten. I Norge er det 356 kommuner. Disse varierer i størrelse og antall innbyggere. Felles for dem alle er at de innenfor stramme budsjettrammer, skal levere de samme tjenester til tilnærmet samme kvalitet. Jeg ønsker å studere om det påvirker engasjementet og de politiske beslutningsprosesser om finansieringen av tjenestene kommer som frie inntekter eller gjennom brukerbetalinger fra kommunens innbyggere. Problemstillingen for denne studien er: Bidrar selvkostprinsippet til en avpolitisering av vann- og avløpstjenester? For å besvare problemstillingen har jeg benyttet kvantitativ metode med bruk av spørreskjema. Spørreskjema ble sendt ut til alle landets kommuner med oppfordring om svar fra politikere, kommunedirektør, ansatt ved teknisk- og økonomisk enhet. Selvkostområdet som belyses er avgrenset til vann- og avløpssektoren. Årsaken til at jeg finner dette særlig relevant å studere nå er at investeringsbehovet knyttet til vann og avløp er sterkt økende. Et aldrende vann- og avløpsnett krever oppgradering og nye krav knyttet til blant annet beredskap og klimautfordringer legger et press på at denne sektoren må investere for milliardbeløp de kommende år. Hvis kommunene skal møte krav til kvalitet, og dette skal dekkes gjennom selvkost alene, er det å forvente at vann- og avløpssektoren i større grad vil prege den politiske dagsorden fremover. Gjennom empiri underbygger denne studien tidligere forskning som hevder at selvkost bidrar til mindre politisk debatt. Kommunepolitikere har selv gitt sine tilbakemeldinger på hvorfor det er slik. Sammenstilt med administrasjonens refleksjoner rundt hvordan de opplever politikernes involvering, tegner det seg et bilde av en sektor som ikke likebehandles med hovedstrømningene i den politiske styringskjede. Det kommer også fram at sektoren er preget av stor grad av delegeringer fra politikere til administrasjon. Politikerne observerer utfallet av prosessene de igangsetter, men evner i mindre grad å følge tett med på hvordan og hvorfor gebyrregulativet fremkommer. Undersøkelsen viser at det er stor grad av tillit mellom politisk og administrativt nivå. Det er også stor samvariasjon mellom politikere og administrasjonens målstruktur knyttet til drift og investeringer i vann- og avløpsnettet. Gebyrregulativet i seg selv oppfattes derimot vanskelig å forstå for mange politikere, og det synes å være et dokument som langt på vei tas for gitt.