De stille ropene

Abstract

I løpet av de siste årene har litteratur og forskning vist at innagerende atferd er like vanlig som utagerende atferd. Det har også kommet frem at elever med innagerende atferd blir lagt mindre merke til enn elever med utagerende atferd i dagens samfunn og skole og ender ofte i depresjon (Nordahl. m. fl., 2013). Selv om de fleste tenker på depresjon som en voksen sykdom, kan barn og ungdom også utvikle depresjon. Dessverre går mange barn med depresjon ubehandlet fordi voksne ikke anerkjenner at de er deprimerte (Schimelpfening, 2021). Det er viktig at barn med denne typen atferd identifiseres tidlig slik at de kan få den hjelpen og støtten de trenger så snart som mulig fordi den stille karakteren til barn med innagerende atferd, kan det hende at barn ikke får behandling så raskt som de med mer forstyrrende eller utagerende atferd. Faktisk, fordi de ofte er forstyrrende og merkbare for andre rundt dem, har utagerende atferd hos barn historisk sett fått ganske mye mer oppmerksomhet og forskning enn de med innagerende atferd, men det begynner å endre seg. Generelt viser jenter mer innagerende symptomer enn gutter (DiMaria, 2020). Med utgangspunkt i dette ønsker jeg å utforske hvilke utfordringer lærere står ovenfor i møte med elever med innagerende atferd. Masteroppgavens problemstilling er:

«Hvilke utfordringer opplever lærere i møte med elever som viser innagerende atferd?»

For å kunne svare på denne problemstillingen har jeg brukt en kvalitativ tilnærming til forskningsfeltet. Jeg har brukt intervju som innsamlingsmetode for data, og jeg har anvendt meg av en tematisk tilnærming i analysen av datamaterialet. I min studie fant jeg ut at de lærerne jeg intervjuet hadde en viss kunnskap og erfaring i forhold til elever som viser innagerende atferd, men at oppfatningene av atferden varierte noe. Lærerne påpekte at de var opptatte av å fremme et godt psykososialt klassemiljø, men siden relasjonsbygging til slike elever tar tid - og det er vanskelig å skille mellom når atferden avviker fra det «normale», - mente lærerne at tiden ikke strakk til. Det kom også frem at lærerne brukte mindre tid på elevene med innagerende atferd enn elevene med utagerende atferd. Dette samsvarer med forskning, som viser at lærere er opptatte av å skape en god relasjon til elevene, men at dette kan være utfordrende når det kommer til elever med innagerende atferd. Forskningen viser også at lærere etterspør mer kunnskap og kompetanse om innagerende atferd for å kunne imøtekomme elevenes behov (Nordahl. m. fl., 2013). Samtidig kommer det frem at lærere har mye kunnskap og erfaring om temaet - som de har opparbeidet seg gjennom gode tverrfaglige samarbeid med skoleledelsen, PPT og Ambulant Pedagogisk Støtteteam (APST).