Handlingsrom og strukturer til besvær En narrativ fremstilling om en mellomleders opplevde handlingsrom etter Nærpolitireformen

Abstract

Nærpolitireformen er et resultat av «terrorhandlingene 22. juli 2011 og de svakhetene og manglene ved norsk politi som ble avdekket i håndteringen av hendelsene den dagen» (NOU:2013:17). Nærpolitireformen var en todelt reform: en kvalitetsreform og en strukturreform. Studien tar for seg den interne strukturelle delen, og har som formål å se nærmere på mellomlederens handlingsrom etter nærpolitireformen.

For å belyse mellomlederens handlingsrom har jeg valgt å forske på meg selv og mine erfaringer som leder på ulike nivå i politiet. Valg av forskningsmetode falt derfor på autoetnografi som innebærer at jeg gjør meg selv «til gjenstand for observasjon, refleksjon og undersøkelse» . Mine erfaringer og opplevelser blir fortalt igjennom korte, ulike narrativer (fortellinger) og deretter analysert i lys av et teoretisk rammeverk rundt handlingsrom og ulike organisasjonsformer som politiet kjennetegnes av. Det moderne politiet skal fungere i en ny og kompleks verden og må beherske nye roller i tillegg til tidligere roller som utgjør en blanding av ekspertpoliti, matrise politi (Johannessen og Glomseth, 2015:40-49) og byråkratiet. Det er i dette spenningsfeltet mellomlederen utøver sitt handlingsrom.