Gudstjenestefellesskapet : en analyse

Abstract

Oppgaven er en analyse av to gudstjenester i Den norske Kirken. Problemstillingen fokuserer på hvordan gudstjenesten i Den norske Kirke fungerer med hensyn til å kunne være et inkluderende fellesskap. Siden gudstjenesten og liturgi alltid er mer enn ord og bøker har jeg sett på hvordan gudstjenesten fungerer i praksis, hvordan denne praksis gir mulighet for deltagelse i gudstjenesten og hvordan dette kan bidra til eller motvirke gestaltning av et inkluderende fellesskap. Oppgaven fokuserer på gudstjenestens funksjon og virkning. Ikke på dets prinsipielle teologi. Prinsippet lex orandi – lex credendi peker på oppgavens relevans innen faget teologi. I analysen er gudstjenesten definert som en gestaltning av relasjoner mellom mennesker og Gud, mellom mennesker og mennesker og innom mennesket selv. Fenomenologske, antropologiske og ritual teoretiske perspektiver er brukt for å belyse det empiriske materialet. Kirkerommets utforming og symboler, måten gudstjenestens forskjellige deler var utformet på samt prestens deltagelse i gudstjenesten har vært kriteriene i analysen. Det empiriske materialet i oppgaven har vært for lite fyldig for at konklusjonene kan ha noe allmenn gyldighet. De er heller indikasjoner på noe som kan være av allmenn interesse for de som utformer gudstjenester i Den norske Kirken.