Kjønnsmangfold og oppdragsløsning i Forsvaret

Abstract

Flere lands forsvar har i mange år vært preget av en skjev kjønnsbalanse, der overvekt av menn har gjort seg gjeldende. Dette har i nyere tid ført til fokus på å øke kvinneandelen, hvilket i år 2000 resulterte i en FN-resolusjon som henstilte alle medlemslandene til å øke representasjon av kvinner på alle beslutningsnivåer i institusjoner som skal hindre, styre og løse konflikter. Dette førte blant annet til at Norge i 2015 innførte allmenn verneplikt, altså at både kvinner og menn skal gjennomføre militærtjeneste. Med allmenn verneplikt lå det en forventing om at økt mangfold også skulle gi større variasjon i hvordan oppgaver løses og utfordringer håndteres. På bakgrunn av dette utarbeidet vi følgende problemstilling for vår studie: Utviser kvinner og menn ulik atferd under oppdragsløsning på Sjøkrigsskolen? Det teoretiske rammeverket og empiri for studiet resulterte i tre hypoteser tilknyttet atferd hos kvinner og menn på Sjøkrigsskolen. Hypotesene er testet gjennom et kombinasjonsdesign med både kvalitative intervjuer og empirisk kvantitativ metode. Studiet er avgrenset til å omhandle tre definerte atferdstyper og skiller kun mellom de biologiske kjønnene mann og kvinne. Studien benytter tre målingstidspunkter gjennom første studieår ved Sjøkrigsskolen, og har til hensikt å kartlegge trender og mønstre mellom kjønnene. Undersøkelsen omhandler over 500 menn og kvinner som har gjennomført lederutdanning på Sjøkrigsskolen. De tre atferdstypene vi har tatt for oss er gruppeorientering, oppgaveorientering og innflytelse. Av disse tre atferdstypene var gruppeorientering den eneste atferden hvor det var signifikante forskjeller mellom kjønnene ved oppdragsløsning, dette viste likevel kun å være gjeldende ved ett av de tre målingstidspunktene. For de to andre atferdstypene finner vi ingen forskjeller mellom kjønnene.