Ulike perspektiver på språk ledsages av ulike anbefalinger om opplæring

Abstract

På verdensbasis er det en økende prevalens av individer som får diagnosen autismespekterforstyrrelser. Tilgang på effektive intervensjoner er derfor avgjørende for en god prognose. Hvilken type intervensjon som tilbys i Norge er avhengig av en rekke faktorer utover det at intervensjonen må ha oppnådd status som empirisk støttet, som for eksempel preferanse hos profesjonelle. Denne gjennomgangen drøfter og belyser to ulike perspektiver: kognitiv- og utviklingspsykologisk tilnærming og atferdsanalytisk perspektiv. Perspektivene drøftes og sammenlignes med fokus på intervensjoner som tilbys barn med autismespekterforstyrrelser for å etablere språkferdigheter, mer spesifikt hvordan disse to tilnærmingene beskriver hvordan nye objekt-ord relasjoner oppstår tilfeldig––uten eksplisitt opplæring. Videre vil artikkelen diskutere og sammenligne de to tilnærmingene med henblikk på relevante ulikheter og empirisk støtte. Det overordnede målet med enhver intervensjon er selvstendig respondering og at barn med autismespekterforstyrrelser lærer nye responser, uten behov for spesielt tilrettelagt opplæring. Derfor bør videre forskning ha fokus på forskningsspørsmål som har til hensikt å styrke tilfeldig læring av språk, inntil at barn med autismespekterforstyrrelser blir i stand til å lære fra sine naturlige sosiale omgivelser.