Tildelingskontoret – en organisatorisk innovasjon i norske kommuner?
Sammendrag
I løpet av det siste tiåret har mange norske kommuner opprettet
tildelingskontor for vurdering av behov for og tildeling av individuelle helse- og
sosialtjenester. I dette kapitlet ser vi på etablering av tildelingskontor som en kommunal
innovasjon. Kontorene befinner seg i et spenningsfelt mellom ulike styringsparadigmer,
noe som både har betydning for hvilke koordineringsmekanismer som tas i bruk, og på
et mer overordnet nivå: hvilken type innovasjon det her er tale om.
Kapitlet har i første rekke et teoretisk siktemål, men har empirisk forankring
i observasjoner gjort i forbindelse med iverksetting av samhandlingsreformen.
Vi argumenterer for at etablering av tildelingskontor, selv om vi her kan finne enkelte
elementer av New Public Management (NPM), i hovedsak synes å underbygge
en forståelse av at dette styringsparadigmet er på hell, og at hensynet til sentral
styring og koordinering nå tillegges stadig større vekt. I praksis synes de nye
koordineringsmekanismene mer og mer å likne på løsninger hentet fra et neo-
Weberiansk paradigme (NWS). I et innovasjonsperspektiv kan kontorene være et
eksempel på nye former for situasjonstilpasset hybridisering i kommunal organisering.
Nøkkelord: hybridisering, innovasjon, tildelingskontor, styringsparadigmer, koordineringsmekanismer
Forlag
UniversitetsforlagetSitering
Gjerde I, Torsteinsen H, Aarseth T: Tildelingskontoret – en organisatorisk innovasjon i norske kommuner?. In: Amdam J, Bergem R, Båtevik FO. Offentleg sektor i endring : Fjordantologien 2016, 2016. Universitetsforlaget p. 47-64Metadata
Vis full innførselSamlinger
Copyright 2016 The Author(s)