Kun for dine ører

Abstract

Anestesisykepleieren har et etisk og lovpålagt ansvar for å verne om pasienters helseopplysninger. I møtet med en åpen oppvåkningsavdeling kan det være utfordrende for anestesisykepleieren å ivareta taushetsplikten. Selv har jeg opplevd at taushetsplikten brytes som anestesisykepleierstudent, noe som er en del av grunnlaget for å utforske min problemstilling: «Hvordan utøver anestesisykepleiere taushetsplikten på en åpen oppvåkningsavdeling?».

Det ble benyttet en kvalitativ metode med individuelle semistrukturerte intervjuer med tre anestesisykepleiere som informanter. Prosjektet har som hensikt å undersøke hvordan anestesisykepleiere utøver taushetsplikten på en åpen oppvåkningsavdeling. Det ble identifisert fem hovedtema som har innvirkning på taushetsplikten: oppvåkningsavdelingens infrastruktur, hvordan helsepersonell kommuniserer i rapporten ved pasientsengen, avdelingskultur, anestesisykepleierens opplevelse, og til slutt kollegaveiledning og opplæring av nyansatte.

Hovedtemaene drøftes opp mot lovdata, etiske yrkesretningslinjer, norsk standard for anestesi, relevant forskningslitteratur, Arne Orviks bok om organisatorisk kompetanse, Edgar Scheins organisasjonsteori og Dag Ingvar Jacobsens modell om utfordringer til endring.

Taushetsplikten påvirkes av flere faktorer i en organisasjon, og er komplekst med mange implikasjoner for både pasienten og anestesisykepleieren. Organisasjonen og anestesisykepleieren har et felles ansvar for å følge helsepersonelloven, og beskytte pasienter i en sårbar fase i et kirurgisk forløp.