Fullstendighet av legemiddelinformasjon i innkomstjournaler fra akuttmottak i Helse Nord

Abstract

Bakgrunn og formål: I den norske befolkningen er det et relativt stort bruk av legemidler. Bruk av legemidler kan føre til legemiddelfeil og legemiddelrelaterte problemer. Dette kan skje under informasjonsoverføring mellom omsorgsnivå som fra fastlege til sykehjem, eller også i samme enhet som mellom sykehusavdelinger. Mange av pasientskadene på sykehus er legemiddelrelaterte og mange innleggelser i akuttmottaket skyldes også legemidler. Å sikre en legemiddelliste med fullstendig legemiddelinformasjon kan hindre feil som overføres videre i sykehuset. På bakgrunn av dette skal det 1) undersøkes hvor fullstendig det er av legemiddelinformasjon i akuttmottak ved tre sykehus i Helse Nord. 2) Undersøke om det er noe forskjell i fullstendighet mellom sykehusene. 3) Undersøke om det er forskjell i fullstendighet mellom ulike legemidler. 4) Undersøke hvilke faktorer som påvirker fullstendigheten av legemiddelinformasjon i innkomstjournalene fra akuttmottak? Metode: Dataene ble hentet retrospektivt fra innkomstjournaler gjennom DIPS i perioden oktober 2018 til september 2019. 30 journaler ble hentet ut hver måned fra alle tre sykehusene. Disse ble skåret med et tilpasset skåringsverktøy fra I trygge hender 24-7. Multippel lineær regresjon ble brukt for å undersøke faktorer som påvirker fullstendigheten av legemiddelinformasjon i innkomstjournalene. Resultat: Totalt ble 1080 innkomstjournaler skåret. Den totale gjennomsnittlige skåren for alle tre sykehusene var 72,0 % med skåringsverktøyet fra I trygge hender 24-7 og 80,6 % med vårt egenutviklede verktøy. Legemiddelinformasjonen i Bodø hadde en fullstendighet 84,6 %, Harstad hadde 84,5 % og Tromsø hadde 72,7 %. Blant legemidlene var det levonorgestrel/etinyløstradiol, insulin glargin, flutikasonfuroat og infliksimab som hadde oftest mangel. Regresjonsanalysen viste assosiasjon mellom fullstendighet og alder, liggedøgn, sykehus (Tromsø), medikamentmodul, måneder januar, juli, august og september, avdeling (ortopedisk), og type kilder. Konklusjon: Funnene fra studien tyder på det fortsatt er mangel på legemiddelinformasjon. Bruk av DIPS-medikasjon har en stor betydning på fullstendigheten av legemiddelinformasjon. Det finnes forbedringspotensialer innenfor databasen som DIPS-medikasjon bruker og utførelse og dokumentasjon av legemiddelsamstemming.